Avtaler om frihandel (CETA, TTIP/TAFTA, CETA)

Rettferdig globalisering

Omsider har det gått opp for Vestens ledere: Globalisering må tjene folket, ikke, som hittil, skape større og nye klasseskiller, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den herskende nyliberalismen har brakt fram populistiske, nasjonalistiske krefter på ytre høyre fløy i Europa og USA, som næres av de taperne som ligger igjen etter tiår med globalisering. Fordelene med fri verdenshandel er ytterst ulikt fordelt og har ført til kraftig økte klasseskiller: De fattige og middelklassen får billigere sko og klær, mens overklassen tidobler sine inntekter.

Når dette røres sammen med innvandring, og flyktninger, blir det sprengstoff. I Storbritannia er det motstanden mot arbeidsinnvandring fra EØS-landene, den såkalte «polske rørleggeren», som viste seg da britene stemte seg ut av EU. I Frankrike har «den polske rørleggeren» kommet i bakgrunnen for motstanden mot innvandring av muslimer fra Maghreb og Midtøsten. I Øst-Europa vil man ikke ta imot flyktninger. I USA er meksikanerne syndebukkene.

Men fra venstresida finnes det et annet politisk svar på utfordringene. De fremste målbærerne i Europa er Syriza, som nå regjerer i Hellas, og Podemos i Spania. Tilfeldig? Ikke akkurat; det er de to hardest rammede kriselandene. Intellektuelle, som blant andre den franske økonomen Thomas Piketty, tar til orde for å se globalisering i sammenheng med den herskende nyliberalismen i EU som krever privatisering og statlig sparepolitikk.

Midt i står indre høyre, de konservative, som har drevet denne politikken fram, og indre venstre, sosialdemokratene, som i det minste har latt det skje. Sammen kan de nå høste de bitre fruktene som de har avlet og som truer med å forgifte EU, begge familienes felles hjertebarn.

«Det er tid for å endre den politiske diskursen om globalisering: Handel er en god ting, men bærekraftig og rettferdig utvikling krever samtidig offentlige tjenester, infrastrukturer, skoleverk og helsevesen, som igjen krever rettferdige skatter», skriver Piketty i den franske avisa Le Monde.

For det første må de store avtalene om frihandel inneholde klima-krav om utslipp for å møte vår tids store utfordring og hindre land fra å jukse og la andre land ta byrdene. For det andre må selskapene som gir oss varer og tjenester, ikke kunne unndra seg skatt ved å flytte fortjenesten til andre land. Nå kappes landene om å tilby lavest mulig skatt for å tiltrekke seg selskaper. Det gir ingen rettferdig konkurranse. For det tredje må det stilles krav til ansattes sosiale rettigheter for å hindre et urettferdig kappløp i såkalt «sosial dumping» landene imellom. Og for det fjerde må avtalene om frihandel ikke sette til side det offentlige rettsvesenet gjennom «private» voldgiftsdomstoler som skal verne selskaper mot politiske vedtak som kan ramme deres profitt. I stedet må det offentlige rettsvesenet styrkes, med påtalemakt og domstoler for å anklage og dømme flernasjonale selskaper for klimatiske, sosiale og skattemessige lovbrudd. Rettsstaten må gjelde for alle.

Uten dette er det ingen rettferdig frihandel. Handel må være det det alltid skulle ha vært, et middel til alles beste. Denne kritikken av globalisering, som stort sett har pågått blant intellektuelle på venstresida i flere land, har nådd fram til vestlige ledere. I forrige uke var president Barack Obama på besøk i Hellas hvor han kom med en innrømmelse som knapt kunne passe bedre til åstedet: Globalisering har skapt nye skiller og kursen må justeres.

- Når vi ser hvordan folk, globale eliter og velstående selskap tilsynelatende lever etter helt ulike regler, unngår skatt og manipulerer smutthull, så nører dette opp under en dyp følelse av urettferdighet, sa Obama.

Omtrent samtidig sto den franske statsministeren, Manuel Valls, i sparepolitikkens høyborg, Berlin i Tyskland. Fransk økonomi kjemper i motvind. Sosialisten Valls frykter den medvinden som Nasjonal Front (FN) med Marine Le Pen som fanebærer, har foran valget av president neste år.

- Globalisering representerer muligheter for våre økonomier. Men den gjør også skade på våre folkelige og midlere klasser, den knuser grenser og legger et press på våre arbeidere, sa han.

- Globalisering er ikke noe annet enn et middel til tjeneste for menneskene. Derfor forsvarer jeg en form for globalisering i folkets tjeneste, sa den franske statsministeren.

Det er virkelig alvor, ifølge Manuel Valls. Han vil «omstøpe det europeiske prosjektet» for ellers «kan Europa dø». «Vårt språk forstås ikke lenger, det har blitt kaldt, teknisk, likegyldig for folkenes lodd.»

Dette er sjelegransking på høyt politisk nivå. Så får vi se om EU kan «tjene folket».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook