STRENGT: - Vi er klar over de uoversiktlige forholdene i Somalia , skriver artikkelforfatteren. Foto:  Utlendingsdirektoratet
STRENGT: - Vi er klar over de uoversiktlige forholdene i Somalia , skriver artikkelforfatteren. Foto:  UtlendingsdirektoratetVis mer

Debatt: Oppholdstillatelse

Rettssikkerhet er grunnleggende

Vi må reagere når noen oppgir gale opplysninger for å få oppholdstillatelse. 

Meninger

I sin kronikk om somaliere i Norge utelater advokat Arild Humlen, som også representerer Den somaliske rettsvernforening, noen viktige momenter. Humlen beskriver på mange måter somaliernes situasjon i Norge på en god og opplysende måte. Men han utelater noen viktige momenter når det kommer til rettssikkerhet.

Det er riktig at myndighetene arbeider i to spor. Etter en generell instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå UDI om det er grunnlag for at tillatelsen til 1600 somaliere skal opphøre som følge av endringer i Somalia. Dette er personer som kom til Norge fra 2012 til oktober 2014 og ikke har fått permanent oppholdstillatelse.

Det andre sporet er saker hvor UDI vurderer å tilbakekalle en tillatelse fordi det foreligger ny informasjon som tyder på at personen har gitt feil opplysninger for å få opphold i Norge. Det er her Humlen framstiller at det er større usikkerhet rundt enkeltmomenter enn det som reelt er.

Noen ganger kommer UDI selv over ny informasjon som gjør at vi anser det som nødvendig å se nærmere på saken. Det kan for eksempel være når vi mottar en søknad om familiegjenforening som inneholder motstridende informasjon enn hva vedkommende selv ga. Eller så kan en asylsøknad fra et annet familiemedlem inneholde slik opplysninger. Ofte starter sakene med at UDI mottar opplysninger fra andre myndigheter, som Nav og politiet, som tyder på at vedkommende har fått opphold på feil grunnlag.

Hvis vi mottar tips fra privatpersoner, er vi klar over at dette kan komme fra personer med hevnmotiver eller være misforståelser. Derfor er det mange tips som ikke fører til noen aktivitet fra UDI.

Vi er klar over de uoversiktlige forholdene i Somalia som Humlen beskriver i sin kronikk, men ofte ser vi at flere av de nye funnene peker i én og samme retning. Hvis personen sier han er fra område A, mens pengetransaksjoner, kommunikasjon og språk-/dialekttest peker mot område B, vil vi ofte kalle inn personen til et intervju, eventuelt be politiet om å foreta et intervju.

Slik får de muligheten til å forklare seg muntlig rundt de funnene som er gjort.

Før det er aktuelt med tilbakekall av en tillatelse, sender vi ut et forhåndsvarsel og han eller hun har krav på å få advokathjelp dekket av det offentlige. Da kan vedkommende komme med et tilsvar, som kan stille saken i et annet lys som gjør at det likevel ikke er aktuelt å kalle tilbake tillatelsen. Hvis UDI tilbakekaller flyktningstatus, gir vi i enkelte tilfeller en ny oppholdstillatelse basert på for eksempel barns tilknytning til Norge eller helseproblemer.

I asylsaker er ofte søkerens forklaring det viktigste beviset. Derfor må vi reagere når noen oppgir gale opplysninger for å få oppholdstillatelse. For at befolkningen skal ta imot asylsøkere på en god måte og ha tillit til asylsystemet, er det viktig at vi er strenge når vi avdekker at noen har bløffet seg til en slik rettighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook