LEGENDARISK OG LESVERDIG: Carson McCullers (1917-1967) vakte oppsikt i USA med debutromanen «The Heart is a Lonely Hunter» i 1940. Hun skrev også «Member of the Wedding» (1946) og «The Ballad of the Sad Cafe» (1951). Foto: NTB Scanpix
LEGENDARISK OG LESVERDIG: Carson McCullers (1917-1967) vakte oppsikt i USA med debutromanen «The Heart is a Lonely Hunter» i 1940. Hun skrev også «Member of the Wedding» (1946) og «The Ballad of the Sad Cafe» (1951). Foto: NTB ScanpixVis mer

Romanen du må lese før du dør

Poetisk om hjertets ensomhet.

Kommentar

Carson McCullers’ roman har verdens mest poetiske tittel – «Hjertet er en ensom jeger». Folk som har lest den har til alle tider hatt samme spørsmål: «Var hun virkelig bare 22 år da hun skrev den?»

Den utkom i 1940, før USA kom med i 2. verdenskrig og mens landet var i ferd med å kare seg ut av 30-åras depresjon. Åstedet er de amerikanske sørstatene med markant raseskille og dyp sosial konservatisme. Carson McCullers var selv fra Georgia, opprinnelig døpt Lula Carson Smith, og oppdradd i en relativt ukonvensjonell familie som var mer opptatt av rettferdighet enn av religion. Hun var en talentfull ung pianist og ble sendt til New York for å studere musikk.

I stedet ble hun forfatter. Ifølge Tennessee Williams skjedde det omtrent lik: Hun fant seg en hybel, intetanende om at det også var bordell i samme hus, og fikk en venninne der som tilbød seg å passe sakene hennes mens hun dro på musikkonservatoriet. Så forsvant både venninnen og «sakene», dvs. alle pengene som skulle finansiere utdannelsen.

Men Lula, som foretrakk mannsnavnet Carson og helst kledde seg i herreklær, ble snart en yndling blant deler av New Yorks forfattermiljø. Tennessee Williams, Truman Capote, Scott Fitzgerald, Paul og Jane Bowles var gjengen hun drakk med.

Debutromanen, «Hjertet er en ensom jeger», ble en sensasjon da den utkom. Den var noe helt nytt og annerledes enn datidas gjengse Coca-Cola-optimisme, som kritikerne kalte det. Carson McCullers vakte oppsikt fordi hun som hvit forfatter fra Sørstatene var i stand til å skildre svarte mennesker med samme letthet og rettferdighet som folk av hennes egen rase. Det handlet ikke om politikk eller stil, men om en livsholdning som hevet henne over omgivelsenes press og satte henne i stand til å omfavne hvite og svarte i én stor favn av forståelse og ømhet, mente den svarte forfatteren og kritikeren Richard Wright.

FINT SELSKAP: Carson McCullers har fått besøk av (f.v.) Arthur Miller, Marilyn Monroe og Karen Blixen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Romanen er en serie portretter av outsidere i en fattig småby i sør. Her er jenta som drømmer om å bli musiker, en utagerende alkoholiker og demagog, en svart lege som er marxist og en døvstum homofil som er romanens midtpunkt, den alle betror sine innerste tanker og lengsler til. Den døvstumme lytter til de ensomme hjertene, hvert eneste ett av dem. Her er det ikke duket for noen happy ending.

Heller ikke for Carson McCullers. Allerede i 1941 ble hun rammet av sitt første slag. Hun fikk gjentatte tilfeller som delvis invalidiserte henne; hun måtte ha fysisk hjelp til det meste, inntil hun døde av slag 50 år gammel. Men hun var en produktiv forfatter, som nå er nyutgitt med samlede verker i The Library of America.

«Hjertet er en ensom jeger» utkom på norsk i 1945, men er strålende nyoversatt av Ragnhild Eikli i år. Årets definitive julegave.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook