FORFØLGES: «Handlinger som 'fornærmer religiøse følelser', som rockebandet Pussy Riot, med bandmedlem Nadezhda Tolokonnikova (bildet), sin protest i Frelseren Kristus-katedralen, kan nå straffes med tre års fengsel», skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB Scanpix.
FORFØLGES: «Handlinger som 'fornærmer religiøse følelser', som rockebandet Pussy Riot, med bandmedlem Nadezhda Tolokonnikova (bildet), sin protest i Frelseren Kristus-katedralen, kan nå straffes med tre års fengsel», skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB Scanpix.Vis mer

Russlands korstog mot homofile

Ingress

Debattinnlegg

Russlands lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) utsettes for vold - hittil i år er det dokumentert sju drap. LHBT-personer hetses i TV-programmer og meningsmålinger viser at negative holdninger er utbredt. Framfor å møte dette med initiativer som demper konflikter og beskytter en utsatt minoritet, tar russiske politikere nye grep for å kneble og usynliggjøre dem.

Den russiske Dumaen har vedtatt flere totalitære lover. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner må registrere seg som «utenlandske agenter», de bøtelegges og trues med nedleggelse. Handlinger som «fornærmer religiøse følelser», som rockebandet Pussy Riots protest i Frelseren Kristus-katedralen, kan nå straffes med tre års fengsel. Legitime politiske ytringer straffeforfølges som «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner». Ikke én eneste av Dumaenes 450 representanter stemte imot propagandaloven da den ble vedtatt 11. juni.

Av 900 LHBT-personer, svarte 15 prosent at de hadde opplevd vold minst én gang de siste ti månedene. I juni ble en homofil mann funnet naken og forbrent, skallen var knust av gjentatte slag, og han var mishandlet med ølflasker. Det bestialske drapet fikk internasjonal oppmerksomhet, slik også høyreekstremes jakt på homofile har fått.

Store deler av det russiske samfunnet oppfatter det å fremme rettigheter for LHBT-personer som en kamp for vestlige på bekostning av såkalte «normale» verdier.

Som medlem av Europarådet har Russland forpliktet seg til å verne om grunnleggende menneskerettigheter, men de gjør det motsatte. I slutten av juni var dette tema i Europarådets parlamentarikerforsamling. Russlands representanter stemte alle imot et resolusjonsforslag som fastslår at grunnleggende friheter ikke kan frarøves en enkelt gruppe, men må favne alle.

Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall, men én av tre europeiske parlamentarikere stemte imot. Det er skremmende. Representanter som ville sett de alvorlige historiske parallellene og protestert kraftig mot hypotetiske forbud mot «jødisk propaganda» eller mot å tvinge en minoritet ut av det offentlige rom, mener det er legitimt å kneble og usynliggjøre en annen.

Europarådet ber Russland oppheve de såkalte «propagandalovene» og gi effektiv beskyttelse mot vold og tillate fredelige demonstrasjoner. Europarådets markering er viktig, men det er grunn til å frykte at den vil bli møtt med skuldertrekk.

At en stormakt som Russland aktivt setter til side sine forpliktelser, legitimerer at andre land også gjør det. President Putin har siden gjenvalget i 2012 omfavnet den russisk-ortodokse kirken og utnyttet dens innflytelse som kilde til politisk støtte. I allianse med landets mest reaksjonære krefter, har presidenten satt det russiske demokratiet i revers. Det må bekymre flere enn dem det angår direkte.

Om én gruppe kan frarøves rettssikkerhet og rettigheter, hvilket vern har egentlig alle andre? Hvem er de neste?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook