RØRENDE, MEN BARNSLIG: Filmen om de historiske kvinnene som forandret NASA.Vis mer Vis mer

Anmeldelse Film Hidden Figures

Så insisterende feelgood at det blir som en barnefilm

«Hidden Figures» blir overivrig i fortellingen om de svarte foregangskvinnene i NASA.

FILM: Ok, så hvis du har voksenansvar i en barnefamilie, hvis du har lyst til å la podene ta del i et stykke viktig og glemt historie, nemlig om hvordan afroamerikanske kvinner slo seg gjennom de kulørte glasstakene i NASA og endret USAs romfartsorganisasjon, så kan du først som sist tenke at det er ett øye til på terningen. «Hidden Figures» er en ukomplisert heltinnehistorie i knallfarger, så sterkt preget av et overskyggende behov for å gjøre dette avsnittet av historien så bredt tilgjengelig at den i praksis blir en familiefilm, en «Historien om»-bok i bevegelse, feelgoody feelgood med typete karakterer og moralske valg som er etterpåklokt enkle.

« Hidden Figures »

3

Kategori

Drama

Regi

Theodore Melfi

Skuespillere

Taraji P. Henson, Octavia Spencer, Janelle Monàe, Mahershala Ali.

Premieredato

10. mars 2017

Aldersgrense

Tillatt for alle

Orginaltittel

« Hidden Figures »

Feirer foregangskvinner

Når det er sagt: Historien er virkelig både viktig og glemt. «Hidden Figures» handler om tre gjennombrudd som, ved litt juksing med tid, fremstår som om de skjer i livene til tre venninner, presis på samme tid. Katherine Goble (Taraji P. Henson) er en begavet matematiker som kan foreta de lynraske beregningene som NASA trenger i romracet mot Sovjetunionen. Mary Jackson (Janelle Monáe) må ta kurs ved en hvit skole for å kunne bli ingeniør, mens Dorothy Vaughan (Octavia Spencer) har mellomlederansvar uten å være kompensert med tittel eller lønn. Alle tre kjemper for posisjonen og anerkjennelsen som kunnskapen og arbeidsinnsatsen deres fordrer.

Lykkes med alt

«Hidden Figures» er en utilslørt feiring av de som tok denne kampen. De tre spilles av dyktige og karismatiske skuespillere, som lett får publikum over på sitt lag. Henson er hovedpersonen og har mest å spille på, og lager et fint portrett av en myk nerd som bare vil holde på med faget og jobben, helt til ydmykelsene tårner seg opp akkurat litt for høyt. Men allee rollene strever med glorien som ligger rundt hodet på dem: De tre er så suverent rakryggede og slagferdige og smarte at det blir dønn forutsigbart hva som skjer. Joda, de takler alle utfordringer med bravur. Et knippe høyst levende kvinner fremstår som glansbilder. De er som kjent flate.