MÅNEDENS POET: Siw Anja Hansen (42) fra Sarpsborg skrev det beste diktet på Diktkammeret i desember i fjor. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET: Siw Anja Hansen (42) fra Sarpsborg skrev det beste diktet på Diktkammeret i desember i fjor. Foto: PRIVATVis mer

- Sårbare relasjoner og stor dramatikk

Siw Anja vant med usynlig munn.

(Dagbladet.no): Juryen har talt: Siw Anja Hansen (42) fra Sarpsborg skrev det beste diktet på Diktkammeret i desember i fjor.

Og det var åpenbart på tide at vi fant fram til henne. Hun har vært aktiv på Diktkammeret siden 2003, og vært nominert fire ganger før. Men det er første gang hun vinner.

- Jeg er kjempeglad og stolt over å bli månedens poet, det gir meg dessuten ytterligere inspirasjon til å skrive videre, sier hun til Dagbladet.no.

For ordens skyld, Diktkammeret er Dagbladet.no sitt forum for diktskriving, hvor hvem som helst kan delta. Hver måned kårer vi det beste bidraget.

Uttrygghet
Siw Anja vant med diktet «Usynlig munn», som hun ikke vil røpe så altfor mye om.

- Jeg har ikke lyst til å røpe så mye utover at diktet omhandler en asymmetrisk relasjon og utrygghet. Jeg tenker at dette først og fremst er leserens dikt, sier hun.

Diktet inngår i et manus hun jobber med. Hun har som mål å gi ut en egen bok etterhvert.

- Jeg ønsker å formidle noe meningsfylt. Å skrive dikt er for meg en god måte å uttrykke tanker på. Det betyr mye for meg. Jeg bruker lang tid på hvert enkelt dikt, og prøver å være i dialog med egne tekster, forteller hun.

Som veteran på Diktkammeret har hun også vært med på å arrangere åtte treff for diktkammerdeltakere i Oslo. Det har vært inspirerende, synes hun.

- Det har dessuten vært gøy å treffe diktkammerfjesene ute i virkeligheten, ikke bare på skjermen, sier hun.

- Finn din egen stemme
I likhet med flere andre diktkammeret-poeter, jobber hun til daglig med psykiatri. Hun er fysioterapeut innen psykisk helsearbeid og jobber med barn og voksne i psykiatrien.

- Har du noe råd til andre som vil begynne å skrive dikt?

- Først og fremst bør man lese mye dikt. Gjerne fra mange forskjellige forfattere. Dernest skriveøve og skriveøve, og prøve å finne sin egen stemme, sier hun.

- Hva kjennetegner et godt dikt for deg?

- Diktet bør inneholde noe gjenkjennelig hos meg som leser. At teksten for eksempel inneholder ingredienser som god linjedeling, kontraster, gjentakelser, og spennende ordvalg, er et stort pluss, mener hun.

• Her kan du lese alle de nominerte diktene for desember.

Juryens kommentar til vinnerdiktet
Ein tekst som er så kraftfull, fortetta og innstramma at det er som om sjølve diktet er "skåret ut av stein". Med få ord og ni linjer skaper poeten eit gåtefullt univers fylt av sakn og sårbarhet. Bare stein, perrong og ansikt er konkret. Men samstundes gjev nett desse orda diktet eit uttrykk som sluttfører det skulpturelle preget, slik at ein nærast kan kjenne at diktet får denne etterlengta "bestandigheten" medan ein les. Gjennom alitterasjon vert diktlinjene knytt tettare saman; savner, står, skåret, steinen, usynlig, stupet, sluttført.

Dette er eit dikt som kanskje ikkje først og fremst handlar om noko, men som blir til, som er.

Så kan det sjølvsagt i neste omgang oppstå mange slags assosiasjonar i lesaren. Ein usynleg munn vil ofte symbolisera det ein ikkje finn situasjon eller ord til å uttrykka. Ein kan sjå innagerande ungdommar teikne seg sjølv utan munn. Poeten skildrar ei rørsle, sett av og sett ord på, av eit "du". Ei rørsle der eg?et "vakler/ med egne ord". Det kan oppfattast som eit usikkert forsøk på å uttrykkja seg sjølv. Diktet nyttar ordet "jeg" som ein akse, og dette vert gjenteke heile seks gonger i det korte diktet. Eit eg som ventar og vaklar.

Det er noko flyktig og dramatisk over "en usynlig munn/midt i stupet". Som eit måleri av Francis Bacon som fell ned framfor ein. Ein slags kamp for å bli til utan heilt å vera den ein er. "Jeg er skåret ut av steinen/for å ligne ansiktet" er eit meiningsmetta linjepar som fortel både om det å arbeide noko fram mot det menneskelege, men som likevel bare er slik at det liknar. Det kjem ikkje heilt fram. Og ordet "skåret" gjev oss ei kjensle av at eg er eit objekt som andre formar. Er det du?et som tvinger eg?et inn i noko dette ikkje er? Den dramatiske avslutninga, der stupet vert sett saman med perrongen, kan gje oss ei kjensle av at denne "sluttføringa" er irreversibel og uhyggeleg.

Juryen opplever at poeten har skrapt dette ned mot eit uttrykk som på svært liten plass fanger inn sårbare relasjonar og stor dramatikk, noko som gjer dette til eit sterkt månadens dikt som passande avslutting på Diktkammeråret 2008.

For juryen: Helge Torvund.
I juryen satt også Kristian Rishøi, Nils Schia og Marie L. Kleve.