BEDRE? «Hvorfor skal jeg stemme på noen som vil gjøre det enda bedre for meg, når jeg allerede har det så bra? Som vil gjøre det enda enklere for meg, når jeg ikke har det vanskelig?» spør Klaus Joacim Sonstad. 
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
BEDRE? «Hvorfor skal jeg stemme på noen som vil gjøre det enda bedre for meg, når jeg allerede har det så bra? Som vil gjøre det enda enklere for meg, når jeg ikke har det vanskelig?» spør Klaus Joacim Sonstad. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer

Sånn blir det

Burde ikke jeg gi min stemme til de som vil gjøre det bedre for alle?

Meninger

Jeg trodde jeg hadde tatt valget. Men det eneste jeg hadde tatt, var feil.

Valgkampen går sin skjeve gang. Jeg følger den ikke supernøye. Sjekker avisenes terningkast etter tv-debattene og ser hvilke kjipe vinkler pressefotografene har greid å skvise Erna Solberg inn i dag. Registrerer at Jens stadig bruker feil skjortesnipp til feil slipsknute eller omvendt, at Knut Arild Hareide er blitt komiker og at Siv Jensen langet ut mot Navarsete. Ellers er jeg ganske lugn. For jeg har saken klar: Denne gangen blir min stemme like lyseblå som himmelen over hjembyen min når sola skinner. Det har vært avgjort en god stund nå.

Men så er det som om jeg får en oppvåkning. Som om klarhetens lys stråler over meg og avisa jeg sitter og leser. Sannsynligvis er det bare høstsola i Trondheim, men likevel: Jeg begynner å tenke. Jeg begynner å kjenne etter. Jeg begynner å skjønne hva jeg holder på med. Jeg er i ferd med å stemme på forandring for forandringens skyld - ikke fordi jeg føler at det egentlig behøves. Ikke fordi landet vårt er kjørt i grøfta av en gjeng som deretter har stukket fra bilen. Eller taxien. Ikke fordi vi nå står oppe i en krise som krever nytt lederskap slik en proffotballklubb uten poeng trenger ny trener - men fordi jeg kjeder meg.

Fordi jeg er lei av de som bestemmer, bare fordi … jeg er lei av dem!

De har vært der så lenge. Det er de samme folka hele tiden. Nesten. Og de er blitt så kje-de-lige! Først var det Trond Giske, som var kul kulturminister og jeg visste av ham og greier og det var stas. Men så ble han handelsnæringsminister eller noe, og det er jo urkjedelig med stor UR. Greit at hans etterfølger i kulturdepartementet, hun Had … Tad … hun nye kulturministeren er flink og pen og kul, men det er ikke nok, liksom. Og siden Jonas Gahr Støre sluttet å være utenriksminister og begynte med den helsegreia, så har han blitt like gusten og grå som Jens og ikke så pen lenger og selv om jeg ikke er homo eller noe har jeg likt utseendet og stilen til Støre - men nå bare kjeder han meg. Det er liksom ikke noe gøy med dem lenger. Og alle vet at forandring fryder.

I samtale med venner og bekjente der jeg en sjelden gang har snakket politikk, har jeg hørt meg selv si «nå er det vel på tide at noen andre får prøve seg». Og så nikkes det enig.

Men nå har jeg våknet. Nå ser jeg klart. Og jeg spør meg selv:

Hvorfor skal jeg stemme på noen som vil gjøre det enda bedre for meg, når jeg allerede har det så bra? Som vil gjøre det enda enklere for meg, når jeg ikke har det vanskelig? Som vil gi meg flere fordeler, når jeg allerede føler meg fordelaktig behandlet? Som vil la meg kjøpe meg ut av køer, når jeg allerede kommer inn der jeg vil?

Burde ikke jeg gi min stemme til de som vil gjøre det bedre for alle? Som vil gjøre det enklere for de som har det vanskeligst? Som vil fordele godene mer rettferdig? Som ikke vil la tykkelsen på lommeboka bestemme hvem som skal få snike i køen?

Jo, det burde jeg.

Og derfor blir det sånn. Også ved dette valget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook