Seksualitet i rullestol

Når de handikappede forlanger et seksualliv, får spesialpedagogene et uortodokst arbeidsliv.

I alle fall i Jean-Pierre Sinapis skarpe, morsomme og rørende film om livet på en institusjon. Mange av skuespillerne sitter i rullestol og er til dels sterkt hjelpetrengende. Regissøren portretterer dem med den respekt ethvert menneske fortjener. Ingen blir tegnet som umælende stakkarer overlatt i takknemlighetsgjeld til en oppofrende stab og systemet. Samtlige står fram som helhetlige personer med alt det innebærer, dermed også mye aggresjon.

Nærgående og vittig

Olivier Gourmet, kjent fra filmene til de belgiske Dardenne-brødrene, spiller den livstruende syke René. Han er i utgangspunktet ikke lett å like: hylende forbannet, smart, voldsom og utelukkende opptatt av porno. Nå vil mannen oppleve virkelig sex og forlanger en prostituert. Slik tar Sinapi fatt i debatten om handikappedes rett til et fullverdig liv. Han går nærgående til verks, med en rekke kostelige, overraskende scener og med stor integritet.

Overfor driftene nytter det ikke med byråkratiske møter, og opprøret som etter hvert sprer seg på institusjonen er en liten oppvisning i hvordan filmmediet kan brukes til å utfordre våre vante holdninger.

Energi og nærhet

Bruken av flakkende håndholdt digitalkamera gir «Uneasy Riders» et dokumentarisk preg, men viktigere - en umiddelbar energi og nærhet til temaet og personene. Det er en broket forsamling vi innbys til å leve med, samt le med og ikke av - om det nå er en pleietrengende muslim som vil konvertere for å få sex eller hardbarka prostituerte med et nytt, uvanlig klientell. En humanistisk film, om noen er det.

Bare byråkrater kles nakne på denne usentimentale ferden i rullestol. Ikke blir det noe på dem, heller.