Ser verden som et sirkustelt

Delt seier i Diktkammeret.

(Dagbladet.no): Etter en gjennomgang av de beste diktene på Diktkammeret i februar, satt juryen igjen med to dikt som stilte helt likt. Det ene kort, det andre nokså langt, og vi utroper begge til vinnere.

De er Oddbjørn Aardalens «Om ho visste» og Audun Bakkeruds (alias B.Aach-Airoux) «Vi er åremålsdirektører i vårt eget sirkus».Begge skriver i rykk og napp og har vært aktive på Diktkammeret i omtrent tre år, men ingen av dem har blitt månedens poet før.

Inspirert av naturen

- Jeg hadde sant å si ikke trodd jeg skulle bli det. Jeg føler dette som en anerkjennelse, for jeg vet at det er mange, mange her i DK som er glimrende lyrikere, og som jeg har mye å lære av, sier Oddbjørn Aardalen (62) beskjedent.

Men Audun Bakkerud (45) har følgende å si om den andre vinneren:

- Veldig gøy at Oddbjørn Aardalen får utmerkelsen samtidig! Han er en dikter som ruver stort på DK, og som jeg setter veldig stor pris på!

Aardalen forteller at han skriver dikt for å sette ord på følelser og tanker.

- Naturen er den store inspirasjonskilden, og det er kanskje ikke så underlig med den bakgrunn jeg har: Fra en gård i indre Agder og med utdannelse i skogbruket og arbeid i skogbruksforvaltning i hele mitt voksne liv, sier han.

MÅNEDENS POETER: Oddbjørn Aardalen (t.v.) og Audun Bakkerud deler seieren i februar. Foto: PRIVAT Vis mer

Helst er han ute i naturen hver dag. Han skriver også hver eneste dag, men begynte med dikt først for noen år siden. Rolf Jacobsen, Hans Børli, Olav H. Hauge, Jan Erik Vold og Diktkammerets Helge Torvund er blant lyrikerne som inspirerer ham.

- Vinnerdiktet er det ikke så mye å si om. Det ble til i et tankespring, forteller han.

Setter først ordene på skjermen

Audun Bakkerud jobber som lærer i videregående skole og har skrevet dikt siden ungdomsåra.

- Jeg har alltid hatt tanker om å satse mer på å skrive en gang, forteller han.

Likevel har han stort sett endt opp med lapper og skisser i skuffer, mapper og plastposer.

Skrivingen er for ham en måte å synke inn i språket på.

- Ofte begynner et dikt ved at jeg setter et ord, eller en kombinasjon av ord, på et ark, eller en skjerm... Så begynner noe å vokse, forteller han.

Vinnerdiktet ble også til etter at han satte de første ordene på skjermen.

- Det handler vel om mennesket, på et vis, som balanserer og sjonglerer i et svært telt vi kaller verden, og som prøver å skape seg et liv... Uten å vite hva teltduken skjuler, før forestillingen er over, forteller han.

Juryens kommentar til «Vi er åremålsdirektører i vårt eget sirkus»:

Poeten tek for seg eit bilete som ofte har vore brukt i biletkunsten opp gjennom kunsthistoria, og som på ingen måte verkar mindre aktuelt som bilete på det menneskelege tilværet i dag. På ein gjennomført måte skapar diktet ei omfattande draumeaktig sirkusførestilling av mange sider av vårt indre og ytre liv. Ved å setja saman perspektivrike bilete av Melkevegen og konkrete gjenstandar frå dagleglivet, som dagens trådlause telefonar, og gjennom å skrive fram mange ulike kjensleerfaringar innanfor den same biletramma, får poeten fram eit samansett tablå av det opne og det lukka ved vårt medvitne og umedvitne liv. Han får oss også til å kjenne kor skjør vår tryggleik er, men og kor viktig det er å ha den, og kvarandre. Og legg merke til at det er ikkje vi som drøymer her, men vi er draumar. Og kven det er som drøymer oss, ja det vert hengande på slak sisteline og dirra som eit stort og ope spørsmål.

Juryens kommentar til «Om ho visste»:

I dette enkle kortdiktet nyttar poeten på ein overtydande måte grepet med å laga verb av substantiva jente og måne. Ja dette grepet med sin underfundige og levandegjerande effekt, er faktisk ein sterk del av det som gjer dette diktet til noko spesielt. I spenninga mellom ho og eg stig det her fram ei nærast klassisk dirrande nattestemning av tiltrekking og lengt. Det er noko med dette at dikteg’et står og månar seg, som er så mangetydig; vakkert og lunt sjølvironisk. Det får dette diktet til å fylla oss med innleving og sympati og gjenkjenning. Det er godt gjort med så få ord å skapa noko på eit klassisk tema som kjennest friskt og ungt og så uendeleg skjørt og verdfullt at ein får lyst å halda varsamt omkring det heile med mjuke hender.

For juryen: Helge Torvund.

I juryen satt også Kristian Rishøi, Niels Schia og Marie L. Kleve.