AVFEID: Asle Toje, forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstituttet, satt i utvalget som skulle utrede hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet. Hans innvendinger ble avfeid, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
AVFEID: Asle Toje, forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstituttet, satt i utvalget som skulle utrede hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet. Hans innvendinger ble avfeid, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Brochmann-utvalget

Sett ned et Toje-utvalg!

Bekymringen for store og raske befolkningsendringer bør møtes med faktadreven debatt, ikke fortielse eller bortforklaringer.

Meninger
FORFATTER: Lars Akerhaug. Vis mer

Asle Toje fikk stor spalteplass for sine merknader til professor Grete Brochmanns nye rapport, der han satt i utvalget som skulle utrede hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet, og hvilke tiltak som kan bidra til rask integrering og yrkesdeltakelse blant innvandrere og flyktninger

Rapportens framskrivinger tar utgangspunkt i at etniske nordmenn ikke vil komme i mindretall. Rapporten simpelthen stipulerer at innvandringen vil avta, uten å forklare hvorfor eller hvordan, skrev Toje.

Hans innvendinger har blitt avfeid. Men dette skyldes at Statistisk Sentralbyrå bare regner på og framskriver tall på første og andre generasjons innvandrere. Dessverre vet vi at andelen innvandrere fra utviklingsland i liten grad gifter seg eller får barn med etniske nordmenn. Dette er en rask prosess, som i liten grad er debattert. 1970 var 1,3 prosent av den norske befolkningen av utenlandsk opprinnelse. I 2013 var det samme tallet 14 prosent. Med den innvadring SSB forutsetter, vil nødvendigvis dette tallet overstige 50 prosent i en ikke alt for fjern framtid. Det er på tide at bekymringen Toje tar opp blir tatt på alvor.

Raskt økende innvandring fører til frykt, uro og fiendtlige holdninger til mennesker som bare har kommet hit i ønske om å skape seg et bedre liv. Det er vanskelig å se for seg noen som er mer egnet til å lede et utvalg for å vurdere konsekvensene av de raske endringene av befolkningssammensetningen enn Asle Toje. Han er en av Norges mest fremragende forskere, men ikke minst også en viktig bidragsyter til den norske samfunnsdebatten.

Til forskjell fra mange av sine kolleger har ikke nølt med å uttale seg klart og tydelig om de store politiske spørsmålene som preger vår samtid, også når han har vært vel vitende om at det er kontroversielle standpunkter han bringer til torgs. Tojes enkle poeng er at innvandrere i større grad må akseptere norsk kultur og norske verdier. Dette vil redusere graden av problematiske spenninger i det norske samfunnet og gjøre oss i stand til å ta imot flere. Da er det viktig at vi ikke nøler med å reagere overfor holdninger og verdier som er det norske samfunnet fremmed, i frykt for å bli stemplet som intolerante.

Han heller også kaldt vann i blodet på dem som tror at vi gjennom «kvalifisering» vil lykkes å integrere det store antallet innvandrere som ventes å komme til Norge de siste årene. Han mener det er naivt og utopisk å tro at det er mulig at innvandrere på samme måte skal kunne bidra som norske arbeidere til det norske velferdssamfunnet, siden innvandrere i «betydelig grad er lavkvalifisert, lavskolert arbeidskraft som ankommer i voksen alder. Dessuten er norske trygder så sjenerøse», skriver Toje.

Utvalgsmedlemmene hadde håpet å finne inspirasjon og trøst i den såkalte Vejle–modellen fra Danmark, der de reiste sammen på studiebesøk.

I den danske kommunen har de hatt et program for å få flyktninger raskt ut i jobb. Men mine kilder i utvalget forteller at de fikk beskjed under besøket at modellen er kostbar, tidkrevende og har levert høyst blandede resultater i et noe lengre perspektiv. Samtidig vokser frykten for konsekvensene av høy innvandring i Euorpa. Det ble nylig offentliggjort en meningsmåling som viser at et flertall europeere er skeptiske til muslimsk innvandring, bare et mindretall på 20 prosent er ubekymret. Dessverre virker det som om flertallet i utvalget konkluderer med at det bare er å pøse på mer av det samme. Det er ikke betryggende.

Brochmannutvalgets rapport gir ingen grunn til å tro at denne utfordringen vil løses av seg selv. Det er også all grunn til å spørre om de foretrukne motvirkemidlene vil lykkes i nødvendig grad. Brochmann foreslo nemlig til forveksling de samme tiltakene for seks år siden. Det eneste som har endret seg er at de økonomiske rammebetingelsene nå er dårligere. Høyre/Frp–regjeringen har fått en lissepasning fra Asle Toje og har nå en mulighet til å sette et varig politisk fotavtrykk. Den bør de gripe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook