Setter diktet i fokus

Tom Ingar Eliassen (31) begynte med blanke ark, og skrev et kortdikt.

- Å skrive haiku- eller kortdikt er forholdsvis nytt for meg. Jeg har alltid vært fascinert av denne enkle, men likevel vanskelige måten å skrive på. Det er spennende å oppdage hvor mye tre linjer kan inneholde, og ikke minst hvor mange assosiasjoner og bilder de kan skape hos leseren.

Tom Ingar Eliassen er et kjent navn for kammerjuryen etter at han for to år siden ble månedens poet med «gate». Denne måneden begeistret han juryen med følgende kortdikt, under pseudonymet «nesten et mørke»:

åpner bagasjerommet

stemmen din

dragsuget fra en trailer

- Av og til må man også «opp å puste» i andre ting. Det er også befriende å skrive under et annet nick enn vanlig, plutselig kan man viske ut alt man har skrevet og begynne med blanke ark, forklarer Tom Ingar.

Han forteller at han skriver litt hver dag.

- Skrivingen fungerer best dersom jeg holder den i gang. Det har selvfølgelig også mye med tid å gjøre, når man har full jobb begrenser det seg egentlig selv, forteller sjetteklasselæreren.

- Det virker som du har prøvd ut forskjellige sjangere og måter å skrive på?

- Ja, tidligere var jeg mer opphengt i én måte å skrive på, nå føles det mer riktig å forsøke ulike ting. Jeg tror at det er med på å gi meg et mer bevisst forhold til språket, og jeg har nok blitt flinkere til å la diktet bestemme. Nå forsøker jeg å sette diktet som helhet i fokus, før var jeg mer på jakt etter den perfekte setningen, og det kunne gå utover diktets retning. Kanskje er jeg på vei mot en spinklere, men mer fokusert skrivemåte.

Tom Ingar synes det er utviklende å skrive i ulike sjangere, men han mener likevel at veien fram er lang.

- Jeg driver nok fortsatt og roter rundt i et tett kratt av ord og metaforer.

Septemberpoeten skulle gjerne brukt mer tid på å skrive. Han forteller at skrivinga betyr mer og mer for ham, mens ambisjonene først og fremst er knyttet til det å ha det gøy.

- Jeg mener det er riktig å ta seg tid til hvert enkelt skritt, og ikke minst, ta seg tid til å åpne de dørene du møter underveis.

Les juryens begrunnelse:

Juryens kommentar:

Sjølv om det kanskje kan brukast mot dette diktet at det ikkje har nokon veldig tydeleg «kigo», eller årstidspeikar, som eit haiku skal ha, (diktlæraren nyttar høvet til å gjenta at ein gjerne bare kan kalle dikta «kortdikt» på norsk!), så greip dette diktet oss med sitt nærvær, med sin haikuaugneblink! Det er noko svært gjenkjenneleg og konkret me møter. Her er både den auditive sansen med i «stemmen din», den taktile rørsla ved opninga av bagasjerommet, og kjensla av den spesielle vinden og diesel- og dekklukta frå det kaldvarme dragsuget av ein stor lastebil som passerer. Eit augneblink som inneheld mange ting, også mange ting som ikkje er sagt.

Og dette får diktet til å leva både bakover og framover i tid. Kva har hendt? Kva vil skje?

FOKUSERT: Tom Ingar Eliassen (31) skriver litt hver dag på tross av yrket som lærer for en aktiv 6. klasse. To ganger har han blitt månedens poet i Diktkammeret.