«Sex Pistols var bare et redskap for en gruppe kunstskole-hooligans»

Malcolm McLaren på nettmøte.

-  Vil du vite hva jeg synes om dagens Sex Pistols? De er idioter, sier Malcolm McLaren.

Han begynner å bli tørr i sin Donald Duck-aktige stemme. I over en time, sammenhengende, uten å miste tråden en eneste gang, har han fortalt om punkens angrep på det kommersielle helvete. Vi spør om han ennå har kontakt med bandet som er blitt selve symbolet på nagleopprøret.

-  De er en parodi på seg selv -  tegneseriefigurer. En gjeng konservative gamlinger oppslukt av sin egen berømmelse, sier han på telefon fra et hotellrom i London.

Ingen tvil om at Malcolm McLaren (61) hater de fire gjenlevende i den legendariske punkgruppa. De velter seg i luksus, og har med jevne mellomrom forsøkt å tyne penger ut av kultstatusen de fikk i mai 1977.

Et redskap

Fredag skal Malcolm McLaren holde foredrag om det som skjedde i London for 30 år siden på Grand Hotel i Oslo. Om kvelden skal han gjøre en performance som spinner rundt det samme på Parkteatret. Søndag åpner han årets utstilling på Christen Sveaas sitt private kunstgalleri Kistefosmuseet.

Han kommer garantert til å snakke om punk der også.

Sex Pistols var en gjeng tenåringer pushet fram av Malcolm McLaren. Med låta «God Save The Queen» -  der Dronningen ble kalt fascist -  satt de fyr på den britiske hovedstaden.

MCLAREN: Sex Pistols legendariske manager Malcolm McLaren er i Oslo, og skal både holde foredrag og performance på fredag. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

McLaren gjør alt han kan for å vedlikeholde myten om seg selv som punkens gudfar. At det faktisk var bandets medlemmer som skrev musikken som fikk etablissementet til å sette sin Earl Grey i halsen, nevner han ikke med et ord.

-  Sex Pistols var bare et redskap for en gruppe kunstskole-hooligans. Initiert av meg, gikk de sammen for å restaurere tankene fra 60-tallet om å stoppe kommersialiseringen av kulturen, sier McLaren.

Tatt på senga

De hadde ikke ventet å selge noe som helst. Heller ikke budskapet i tekstene. Men Sex Pistols eneste plate «Never Mind The Bollocks -  Here4s the Sex Pistols» gikk helt til topps på listene. Ungdommene plystret på «Anarchy In The UK» og skrev «Sex Pistols» på skolesekkene sine.

Autoritetene fikk panikk, nektet bandet å opptre og forbød musikken på radio. McLaren er ikke snau når han plasserer seg selv og Sex Pistols i verdenshistorien:

-  Punken var trolig den største kunstneriske bevegelsen i andre halvdel av det 20. århundre. Trolig like betydningsfullt som oppfinnelsen av bilen, og helt sikkert like viktig som ethvert bilde av Picasso, sier McLaren.

Han mener punken med dens holdninger og stil vekket en hel generasjon. Punken gjorde dem i stand til å uttrykke noe helt nytt.

Slutten

Men fikk Sex Pistols og punken egentlig noe betydning i det lange løp? Er vi ikke mer kommersielle i dag enn noen gang? Og er ikke nettopp musikken i front av pengejaget? Jo da, Malcolm McLaren er den første til å innse det. -  Sex Pistols var ikke begynnelsen på noe, de var slutten. En gang i tida var popkulturen i mindre grad en vare og mer en samling mennesker som uttrykte ideer. Det var den raskeste måten å kommunisere på. I dag kan du ikke kommunisere noen ting gjennom et popalbum. Pop har ikke noe verdi lenger, den har mistet hele sin integritet, og er blitt et redskap for plateindustrien, sier McLaren.

På nettet

Men alt ser ikke like svart ut. Punkens avtakere finnes. På Internett.-  Tenk på punk som et instrument for å måle hvor opprøret er, hvor samfunnskritikken er og hvor de nye ideene finnes. I stadig større grad er det stedet Internett. I dag er en sjuåring i stand til å bruke nettet for å oppdage de virkelige nyhetene i denne verden. Han er også i stand til å uttrykke seg selv på nettet; i blogger som avslører de etablerte sannhetene formidlet gjennom aviser og tv. Bloggerne sparker ræv, sier Malcolm McLaren.