KRITISK: Shabana Rehman reagerer sterkt på Morgenbladets artikkel hvor det stilles spørsmål om opplysninger Amal Aden kommer med er sanne, og hvor medier kritiseres for å ikke ha faktasjekket det hun har fortalt. FOTO: Siv Johanne Seglem / Dagbladet 
<span style="background-color: initial;">&nbsp;</span>
KRITISK: Shabana Rehman reagerer sterkt på Morgenbladets artikkel hvor det stilles spørsmål om opplysninger Amal Aden kommer med er sanne, og hvor medier kritiseres for å ikke ha faktasjekket det hun har fortalt. FOTO: Siv Johanne Seglem / Dagbladet   Vis mer

Shabana Rehman om Amal Aden-artikkel: «Har Morgenbladet gått fra vettet?»

Flere beskylder nå Morgenbladet for å sette samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn i bås. 

(Dagbladet): En artikkel i Morgenbladet om forfatter og foredragsholder Amal Aden, som ble publisert fredag, har satt sinnene i kok hos flere. Aden har særlig markert seg på temaer som menneskerettigheter, integrering, likestilling og homofiles rettigheter.

I artikkelen kritiseres Aden for å komme med usannheter, og flere aviser, deriblant Dagbladet kritiseres for å ikke ha faktasjekket opplysninger Aden kommer med godt nok.

Nå beskyldes derimot Morgenbladet for å sette kvinnelige samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn i bås. I en Facebook-post stiller Shabana Rehman Gaarder spørsmålet: «Har Morgenbladet gått fra vettet?»

- Deler av saken hadde en grunntone som for meg fremsto rasistisk og fordomsfull, mer det siste enn det første, sier Shabana Rehman Gaarder til Dagbladet.

Hun mener artikkelen om Amal Aden og lederen Marit Slotnes skrev i samme avis, setter kvinnene i bås, ved å overse at samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn har en selvstendig historie, med uavhengige meningsytringer og ulike innfallsvinkler.

I STORMEN: Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har særlig gjort seg bemerket på temaer som menneskerettigheter, integrering, likestilling og homofiles rettigheter. FOTO: Gitte Johannessen / NTB scanpix Vis mer

- Jungel-stempel

I artikkelen skriver Morgenbladet blant annet: «Aden kommer fra en muntlig, somalisk fortellertradisjon uten moderne, vestlige krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Hun var analfabet til tenårene. I Norge løftes hun opp i en medievirkelighet med sannhetskrav.»

- Jeg mener hele det avsnittet er et fordomsfull tillegg for å vise til at somaliere ikke kan snakke sant. Det er et jungel-stempel. Man kan godt gå Amal i sømmene uten å vise til somaliske muntlige fortellertradisjoner, hun er en forfatter og intellektuell. Ikke en som sitter rundt bålet og forteller muntlige eventyr, sier Rehman Gaarder.

Hun mener det er helt greit å kommentere at flere samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn har sterke historier.

- Men å derifra psykologisere dem utfra deres etniske bakgrunn, uavhengig av deres individuelle virksomhet, er svært kritikkverdig, sier Rehman Gaarder.

- Diagnostiserer henne

Shabana Rehman Gaarder presiserer at hun ikke kritiserer Morgenbladet, eller Utrop som startet debatten, for å stille spørsmål ved faktagrunnlaget i Adens påstander. Hun mener det først blir et problem når «de begynner å skyte på budbringeren i stedenfor å forholde seg til å følge opp faktagrunnlaget for uttalelsene til Amal».

- En samfunnsdebattant som Amal som står i stormen skal ikke måtte oppleve å bli ropt løgner etter, når politiet har sagt at trusselbildet er kompleks. Her har mediene et ansvar for hvordan hun blir omtalt. Og i deler av det har de gått for langt. Som ved å skrive at hun bløffer. Eller gå inn i psyken hennes og diagnotisere henne, sier Rehman Gaarder.

Morgenbladet får også krass kritikk av samfunnsdebattant Kadra Yusuf og forfatter Mina Bai, lenger ned i saken. Avisen har også fått kritikk av skribent og sosiolog Kjetil Rollness, som skriver i en kronikk i VG at de har kommet med «en paternalistisk, psykologisk teori om unge, kvinnelige «varslere» i innvandringsmiljøene».

Morgenbladet: - Overspent ordskifte

Marit Slotnæs, debattredaktør i Morgenbladet, skriver i en e-post til Dagbladet at avsnittet i lederartikkelen var med for å sette Aden inn i en tradisjon, ikke en bås.

- Dette er helt forskjellige kvinner med helt forskjellige uttrykk. Fellesnevneren er at de er opprørere og utbrytere, som i alle fall i perioder har levd under ekstremt press, skriver hun.

Hun legger til at deres intensjon var å peke på en offentlighetskultur som er storforbruker av «nye, modige stemmer», særlig unge kvinner med minoritetsbakgrunn, uten at man alltid tar ansvar for sikkerheten til dem det gjelder.

- Det er en dynamikk i offentligheten vi kritiserer, ikke enkeltpersoner. Dette er ikke gruppetenkning, og det er i alle fall ikke rasisme. At det kan oppfattes slik, viser tydelig hvor overspent dette ordskiftet er, sier hun.

- Det motsatte av rasisme

Slotnæs uttaler at Morgenbladet ikke mener de har gitt uttrykk for gruppetenkning, og at de heller ikke har hengt ut Amal Aden.

- Journalisten har fulgt opp spørsmål om Adens offentlighetsprofil, på samme måte som han ville ha gjort med en hvilken som helst annen mektig samfunnsaktør. Det er det motsatte av rasisme, sier hun.

På spørsmål om avsnittet om at «Aden kommer fra en muntlig, somalisk fortellertradisjon uten moderne, vestlige krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet», svarer Slotnæs:

- Det er en kilde i saken som sier dette. Artikkelen er en diskusjonssak, ikke en kommentar, saken er heller ikke et uttrykk for avisens mening, sier hun.

I lederen brukte hun ordet «ekstrem psykologi». Slotnæs skriver videre at: Hvis noen lurer på hva «ekstrem psykologi» er, så er helgens oppspilte Facebook-tråder en god dokumentasjon på akkurat det.

Aden: - Er de blitt psykologer?

Amal Aden reagerer også sterkt på artikkelen, og mener Morgenbladet tegner et offerbilde av minoritetskvinner.

- Vi er ikke ofre. Tvert imot er vi sterke individer som kjemper for frihet på hver vår måte, sier hun, og legger til at alle kvinnene Morgenbladet nevner i artikkelen og lederen er sterke kvinner.

- De bruker betegnelsen «ung debattant-syndromet». Er de blitt psykologer der inne? Hvis norske journalister later som de er psykologer bekymrer det meg veldig, sier hun.

Hun opplever det som at Morgenbladet betviler hennes troverdighet, og setter i gang rykter.

- Trusler og hets har jeg hatt mye av, men denne typen heksejakt er en ny måte å kneble samfunnsdebatten. Det skremmer unge minoritetsjenter bort fra debatten. Det er det siste vi trenger, sier hun.

- Har du en kommentar til kritikken som rettes mot deg i artikkelen?

- Det er usaklige påstander. Det handler om datoer og når jeg kom til Norge og sånne ting. Boka mi er en selvbiografisk fortelling, og det er bevisst at jeg endrer fødselsdato og tiden jeg kom til Norge. Det er for å anonymisere. Man kan bare finne dato i Folkeregistret hvis man ønsker det, sier Aden.

- Hvorfor har du ikke vist frem truslene?

- Der forholder jeg meg til politiet, og det de har skrevet på Facebook, sier Aden, og refererer til Facebook-posten hvor politiet skriver at de i lang tid har hatt kontakt med Aden og satt i verk flere sikkerhetstiltak, og at de vet at hun har mottatt trusler som ikke er anmeldt.

Amal Aden er en av de tolv nominerte til Dagbladets kåring «Årets navn». Hun er nominert fordi hun i løpet av året har vært en svært aktiv samfunnsdebattant og arbeidet for likestilling og ytringsfrihet.

REAGERER: Kadra Yusuf mener Morgenbladet går langt i å fremstille minoritetskvinner som engasjerer seg i samfunnsdebatten som stakkarslige nikkedukker. FOTO: Hans Arne Vedlog/Dagbladet  Vis mer

- Fremstilles som nikkedukker

Marit Slotnæs i Morgenbladet sier hun er enig med Aden i at kvinnene som navngis i artikkelen er sterke.

- Morgenbladet mistenkeliggjør ikke Amal Aden. Det er offentligheten vi kritiserer. Vi tar problemstillingen minoritetsavisen Utrop reiser på alvor fordi vi mener Aden kan komme styrket ut av å ta denne diskusjonen åpent. Hvis unge minoritetsjenter blir skremt, er det ikke så rart. Offentligheten er vanskelig å styre, når noe er først er ute har man ingen kontroll over hvordan man blir lest eller hva som blir diskutert. Å stå i offentlig debatt, med hele livet sitt, er tøft uansett, sier Slotnæs

Samfunnsdebattant og skribent Kadra Yusuf mener likevel at Morgenbladet har fremstilt disse minoritetskvinnene feil.

- Morgenbladet skriver i dag at minoritetsjenter som engasjerer seg i samfunnsdebatten nærmest blir brukt av mediene. De går langt i å fremstille oss som om vi er stakkarslige nikkedukker som ikke vet vårt eget beste, skriver hun i et innlegg på Facebook.

Også forfatter og blogger Mina Bai reagerer sterkt.

NEDSETTENDE: Forfatter og blogger Mina Bai mener artikkelen hadde en nedsettende tone. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg synes den hadde en veldig mistenksom og nedsettende tone. Man fikk inntrykk av at Amal Aden glir mellom fantasi og virkelighet, og at dette også gjelder en rekke andre med innvandrerbakgrunn. At de er psykisk ustabile, sinte mennesker, sier Bai til Dagbladet.

Vanskelig situasjon

Hun mener troverdigheten til samfunnsdebattanter med innvandrerbakgrunn blir svekket, og at de blir mistenkeliggjort.

- Flere er allerede i en vanskelig situasjon, for eksempel ved å fortelle om ukultur i miljøet de kommer fra. Selvfølgelig må man faktasjekke opplysninger, men å gå etter dem på den måten synes jeg blir feil, sier hun.