<b>KRYSSER GRENSA:</b>Flyktninger krysser grensa ved Storskog 12. november 2015. - Det som er foruroligende er at etter rekordåret 2015, etter massive konsekvenser for Europa, Tyskland, Norge, Sverige og flere søreuropeiske land har blitt dratt til randen av kollaps, ønsker innvandringsliberalere mer av det samme som skapte problemene, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP / JONATHAN NACKSTRAND
KRYSSER GRENSA:Flyktninger krysser grensa ved Storskog 12. november 2015. - Det som er foruroligende er at etter rekordåret 2015, etter massive konsekvenser for Europa, Tyskland, Norge, Sverige og flere søreuropeiske land har blitt dratt til randen av kollaps, ønsker innvandringsliberalere mer av det samme som skapte problemene, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP / JONATHAN NACKSTRANDVis mer

Signaleffektens viktighet

Signaler viktige, politikk er viktig, og hvem som styrer betyr noe. Med denne regjeringen og Listhaug har vi en stø kurs med kontroll på innvandringen. 

Meninger

Emil André Erstad, rådgiver for venstresidens tankesmie Agenda, håndplukker fakta og påstander for å underbygge en utgått innvandringsliberal holdning.

Erstad og andre innvandringsliberalere ønsker seg egentlig en helt annen politikk. De vil ha åpnere dører, invitere tusenvis av flyktninger til Norge, og mener en streng og rettferdig politikk betyr at Norge fører en politikk som ikke er «human» nok. Denne debatten handler egentlig om at man er politisk uenig om hvilken retning man ønsker for landet. Likevel henger Erstad seg heller opp i hvordan man skriver og snakker, og går til frontalangrep ved å kalle «signaleffekt» en myte.

Det er ikke noe nytt det Erstad driver med. Det er mange som har lenge benektet konsekvenser av storstilt masseinnvandring. Fortsatt er det folk som mener nabolandet Sverige går så det griner, og driver med håndplukking av utvalgte fakta for å unngå å stå til rette for konsekvensene av den politikken man ønsker.

Det som er foruroligende er at etter rekordåret 2015, etter massive konsekvenser for Europa, Tyskland, Norge, Sverige og flere søreuropeiske land har blitt dratt til randen av kollaps, ønsker innvandringsliberalere mer av det samme som skapte problemene.

Signaleffektens konsekvenser

Implikasjonen i Erstads innlegg er at Listhaug ikke bryr seg om fakta. Det kan virke som det heller er Erstad som lar sin innvandringsliberale holdning styre fremfor å se på fakta. Det Listhaug har fremholdt en rekke ganger er at land som har ønsket «velkommen» og sendt tydelige signaler om at det er bare å reise til det bestemte landet, har fått bære store konsekvenser av nettopp det. Det finnes flere eksempler på det.

Erstad fremholder samtidig at Listhaug driver en lemfeldig bruk av begrepene «asylsøker» og «flyktning». Jeg kan berolige han med at både henne og jeg er fullstendig klare over forskjellen. Det som imidlertid er poenget er at ved å invitere tusenvis av kvoteflyktninger kan man ende opp med å sende feil signal som fører til at flere asylsøkere kommer.

Selv om dette begynner å virke fjernt for folk flest nå, var det en stemning i Europa, anført av medienes dekning, som gjorde at «alle skulle hjelpe» tilbake i 2015. Det er en berømmelig tanke, men få tenkte på de langsiktige konsekvensene av denne politikken. Stemningen snudde fort da folk og politikere fikk opp øynene for konsekvensene.

Feil signaler

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte at man måtte «åpne våre hjerter», og ønsket det svenske folk til å ofre for å ta imot flest mulig flyktninger. Resultatet ble over 160 000 asylsøkere på ett år. Totalt har det kommet over en halv million asylsøkere til Sverige på fem år.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel var tydelig på å ønske flyktningene velkommen, og stilte smilende opp på selfies sammen med flyktninger. Det resulterte i nært én million asylsøkere på ett år.

Den finske statsministeren ønsket også flyktningene velkommen. Han sa til og med at han kunne gjerne stille sommerhuset til disposisjon. Like etter galopperte ankomstene til et land som sjeldent har hatt noen særlig asyltilstrømming overhodet.

Her hjemme i Norge har vi heller ikke vært frie for naiv signalpolitikk. Arbeiderpartiet vedtok å invitere 10 000 syriske flyktninger til Norge. Ap lot seg rive med av en øyeblikksstemning, og har hardnakket hevdet at det ikke hadde noen sammenheng med at vi fikk tre ganger så mange asylsøkere i 2015 som i vanlige år. De mener nemlig at flyktninger og migranter rundt om i verden vet forskjellen på kvoteflyktninger og asylsøkere. Det vil jeg hevde er rimelig tvilsom argumentasjon.

Som politiet på Storskog bekreftet i 2015: Mange av de som kom sa: «Norge har invitert oss.»

Nye signaler førte til kontroll

Mens innvandringsliberalernes år i 2015 førte til tidenes innstramningsår i 2016, fikk vi heldigvis snudd signalene. Etter Listhaug har holdt frem en tydelig retorikk, kjørt informasjonskampanjer rettet mot økonomiske migranter og vi har fått på plass historisk strenge innstramninger i asylpolitikken har ankomstene kommet under kontroll. Vi gikk fra over 31 000 asylsøkere i 2015 til omtrent 3 400 asylsøkere i 2016, det laveste på nært 20 år.

For første gang på mange, mange år, har Norge lavere ankomster enn det tradisjonelt strenge landet Danmark. Sverige antar fortsatt å motta omtrent 34 700 asylsøkere i 2017. Det å hevde at dette utelukkende er grensekontroll og europeiske tiltak er virkelighetsfjernt. Både Danmark og Sverige har grensekontroll, og ligger også langt nord i Europa. Likevel har de fått langt flere asylsøkere enn Norge.

Som vi har fått bevist en rekke ganger er signaler viktige, politikk er viktig, og hvem som styrer betyr noe. Med denne regjeringen og Listhaug har vi en stø kurs med kontroll på innvandringen. Det tror jeg mange over hele landet er godt fornøyd med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook