MÅ VISES: — Hvis de ansvarlige politiske myndigheter virkelig mener alvorlig at de ønsker et løft for befolkningen på Tøyen spesielt, og å utjevne de sosiogeografiske skillene i byen mer generelt, er de nødt til å begynne å vise det i sine årlige budsjettprioriteringer, skriver kronikkforfatteren. F.v.: Eirik Lae Solberg (H), Toril Berge (V), Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H), Marianne Borgen (SV), Erik Lunde (KrF) og Hallstein Bjercke under pressekonferanse om nytt Munch-museum og områdeutvikling på Tøyen. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
MÅ VISES: — Hvis de ansvarlige politiske myndigheter virkelig mener alvorlig at de ønsker et løft for befolkningen på Tøyen spesielt, og å utjevne de sosiogeografiske skillene i byen mer generelt, er de nødt til å begynne å vise det i sine årlige budsjettprioriteringer, skriver kronikkforfatteren. F.v.: Eirik Lae Solberg (H), Toril Berge (V), Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H), Marianne Borgen (SV), Erik Lunde (KrF) og Hallstein Bjercke under pressekonferanse om nytt Munch-museum og områdeutvikling på Tøyen. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Skal alt bli bra på Tøyen nå?

På Tøyen er det 600 kommunale boliger. Det er mer enn Ullern, Vestre Aker og Nordstrand til sammen.

Debattinnlegg

Siden avtalen mellom SV og byrådet ble kjent har det gått sport i å være det partiet som ivrer mest for positive tiltak på Tøyen. Det er ikke vanlig kost for oss som har bodd på Tøyen i lang tid. Derfor er det lett å la seg blende av fagre ord og formuleringer om badeland og millioner av kroner for et løft på Tøyen, formidlet av erfarne politikere med god bistand av proffe PR-strateger. Trine Skei Grande gråt da hun fortalte hvor glad hun var over avtalen byrådspartiene og SV hadde blitt enige om. Rørende var det — og god PR. På Tøyen har vi grått i lang tid — av fortvilelse over en mangeårig feilslått byutviklingspolitikk. Spissformulert har den handlet om å legge tilbud rettet mot byens vanskeligstilte på Tøyen, mens tilbud og virksomheter som representerer det motsatte flyttes fra Tøyen.

På Tøyen er det ca. 600 kommunale boliger. Det er mer enn bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordstrand har til sammen. Siste tilskudd på Tøyen er et hus som driver med arbeidstrening for mennesker med psykiske lidelser. I seg selv et viktig og bra tiltak, men hvorfor på Tøyen?

Planene om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika var derfor lenge å betrakte som politics as usual for oss Tøyen-beboere. Det nye er at Tøyen og dets beboere får noe i bytte mot det som flyttes fra Tøyen, eller «plaster på såret» som Tone Huse har kalt det.

Oslo er en by preget av store sosiogeografiske skiller, hvor bydel Gamle Oslo og Tøyen befinner seg i det «nedre» sjiktet. Etter min oppfatning handler Tøyens utfordringer i stor grad om levekår, et område hvor hvert tredje barn vokser opp i fattigdom og hver fjerde familie mottar sosialstøtte. Som Don Martin rapper: «Tøyen har vært Tøyen lik i hundre år / Det e'kke snakk om farge men om fattigdom og levekår». Det som trengs er tiltak rettet mot befolkningen som bor på Tøyen, varige tiltak som kan bedre deres levekår. Er Tøyen-pakka rett medisin?

Det som står å lese i avtalen er at det skal etableres et nytt Vitensenter, T-banestasjonen skal opprustes, det skal bygges en friluftsscene i Tøyenparken/Ola Narr og «kommunen [skal] medvirke til at Tøyensenteret oppgraderes». Tilbudet på Tøyenbadet skal utvides (i avtalen omtalt som «nytt badeland»), det skal bli utvidete åpningstider på Tøyen skole så den er «åpen og tilgjengelig på kveldstid og i skolens ferier» (så det kan fylles med «en rekke aktiviteter») og Tøyen skole skal bli kulturstasjon i Oslo musikk- og kulturskole. Det skal etableres et områdeprogram over fem år for å bedre levekårene på Tøyen (kommunen vil bidra med 25 millioner kroner per år) og 120 kommunale boliger på Tøyen senteret skal omgjøres til henholdsvis studentboliger og private boliger (seksjonert boligsameie etter at leilighetene er solgt enkeltvis). Planene om å etablere sammenhengende grøntområde over Finnmarksgata og eventuell flytting av Norsk Teknisk Museum er avhengig av tilslutning fra andre aktører og realismen i disse tiltakene er derfor mer usikre. Hva de forskjellige punktene vil bety er ikke alltid like klart. For eksempel når det gjelder etablering av «en rekke aktiviteter» på Tøyen skole så skal det skje «i samarbeid med nærmiljøet og organisasjonene», men hvem som skal dekke eventuelle utgifter sier avtalen ingenting om.

Oppsummert omhandler «Tøyen-pakka» en del fysiske tiltak (opprustning og nye bygg), men lite som går på levekår. Aktivitetene som er tenkt etablert på Tøyen skole vil trolig ha en positiv effekt for barn og unge i nærmiljøet, hvor stor effekt vil avhenge av omfanget og innholdet i de aktivitetene som iverksettes. Det planlagte områdeprogrammet på Tøyen retter seg eksplisitt mot levekårsutfordringene, men hvor mye er egentlig 125 millioner kroner? Byrådet bevilget som kjent i fjor 130 millioner kroner til å lage en OL-søknad. Når det er sagt, 125 millioner kroner i friske midler i løpet av en femårsperiode er bedre enn ingenting. Det vil gjøre det mulig for bydelspolitikerne og lokalbefolkningen å iverksette tiltak og aktiviteter som vil gi lokalbefolkningen positive opplevelser. Men, et bydelsutvalg med noen friske prosjektmidler kan i liten grad ta tak i de mer grunnleggende utfordringene som Tøyen står overfor. Et femårig områdeprogram gir smuler som gjør godt i magen, men lite å vokse på. Hvis de ansvarlige politiske myndigheter (bystyre og staten) virkelig mener alvorlig at de ønsker et løft for befolkningen på Tøyen spesielt, og å utjevne de sosiogeografiske skillene i byen mer generelt, er de nødt til å begynne å vise det i sine årlige budsjettprioriteringer.

Her er noen forslag til hvor de kan begynne:

1. Prioriter Grønland politidistrikt. Drøyt hvert fjerde ran i Norge skjer i stasjonens område, narkotikaomsetning skjer åpenlyst på høylys dag hvor barn leker. I år var tredje år på rad at statsadvokaten påpekte at politiet på Grønland har for få etterforskere og for få jurister.

2. Reduser antallet kommunale boliger på Tøyen. De 120 kommunale boligene på Tøyen-senteret som skal omgjøres og omseksjoneres er sånn sett et skritt i riktig retning. Samtidig har byrådet planer om å kjøpe Åkebergveien 12-14, en boligblokk som ligger to kvartaler unna Tøyen-senteret. Hvis byrådet mener alvor med at de ønsker å spre den kommunale boligmassen (jf. s. 61 i boligbehovsplan 2013-2016) er det på tide at de begynner å omgjøre ord til handling.

3. Etabler et kultur- og aktivitetshus på Tøyen, særlig rettet mot barn og unge. Og sett av midler til å drifte det.

4. Reduser antallet institusjonstilbud for vanskeligstilte på Tøyen og i bydel Gamle Oslo.

5. Lag en helhetlig plan for den fysiske oppgraderingen av Tøyen-området. Det er iverksatt mange byggeplaner og — prosjekter for Tøyen-området nå, blant annet nytt Vitensenter, ny arkitektkonkurranse for nytt veksthus, lokk over Finnmarksgata, ny videregående skole på Hersleb osv. Alle positive tiltak, men det er viktig at de koordineres og ses i sammenheng.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook