Skarsgård dirigerer

Godt drama om etikk og politikk.

Han var en berømt dirigent, men var Wilhelm Furtwängler også en ussel medspiller for Adolf Hitler? Om kunstneres politiske ansvar, om moral, skyld og skjebnesvangre livsvalg har István Szabó laget en engasjerende, tankevekkende film basert på den virkelige historien om en av Tysklands mest feirede dirigenter.

Furtwängler ledet Berlin-filharmonikerne fra 1922 til 45, en kulturaristokrat som satte musikken og dens kraft over alt, skal vi tro «Dirigentens valg». Mens jødiske musikere flyktet da de så nazismen komme, valgte Furtwängler å bli.

Reddet jøder

Han dirigerte for Hitler, men var aldri partimedlem - i motsetning til rivalen Herbert von Karajan. Han lå i stadig konflikt med Göring og Goebbels og reddet atskillige jøder fra den visse død. Ved krigens slutt ble han så etterforsket for krigsforbrytelser av amerikanerne.

Stellan Skarsgård spiller ham her som en plaget, ydmyket sjel, en mann som sier han valgte å slåss fra innsiden og manøvrere i ulendt politisk terreng for å utøve en kunstnergjerning han anså for å virke frigjørende. Mot ham står Harvey Keitels major Steve Arnold, monomant besatt av å få dømt dirigenten, uten evne til å se nyanser i et ullent landskap.

Finstemt Skarsgård

Der Skarsgård med et blikk eller en rykning formidler et vell av motstridende følelser og tanker, bjeffer Keitel i vei som en illsint terrier med et overspill han muligens er instruert til.

I alle fall forsterker ilter agering slett ikke et drama med kraft nok i selve historien, slik både en personlig skjebne og dyptgripende, etiske spørsmål tas opp til vurdering. For øvrig i et billedspråk som understreker de kulturelle forskjellene.

«Dirigentens valg» er Skarsgårds og de store spørsmålenes film, og legg merke til hvordan Szabó bruker et filmklipp av den virkelige Furtwängler helt til slutt.

PLAGET KUNSTNER: Stellan Skarsgård spiller dirigenten Wilhelm Furtwängler, som ble etterforsket for krigsforbrytelser.