Skilsmisserabelt

Romantisk komedie uten snert i replikkene.

FILM: Straks man ser at en film innledes med gule drosjer som flyter nedover Manhattans avenyer, skjønner man at det dreier seg om en romantisk komedie. Dessverre er resten av Peter Howitts «Laws of Attraction» omtrent like forutsigbar.

To skuespillere som vanligvis befinner seg i stjerneklassen, Pierce Brosnan og Julianne Moore, greier ikke å redde et klisjéfylt A4-manus, signert Aline Brosh McKenna og Robert Harling. Tåpelige replikker av typen «du kan\'ke psykoanalysere deg inn i trusene mine» ville fått en New York-komedieveteran som Woody Allen til å rødme av skam.

Det handler om to skilsmisseadvokater som er arge motparter i retten. Brosnan spiller en sjarmerende, rufsete California-type mot Moores nevrotiske, sammenbitte New York-dame. Karrierekvinnen har valgt bort mannlig selskap, for å si det sånn. Allerede i klippet etter de gule drosjene skjønner man jo at de er ment for hverandre, spørsmålet er om de og vi kan more oss en smule underveis.

Regissøren forsøker seg med litt etnisk krydder - et advokatkontor i Chinatown (haha?) og et slottsbesøk i Irland med innlagt Guinnes-bælming og lokal riverdance - uten at det hever temperaturen.

Det mest forsonende er at Brosnan og Moore to ganger drikker seg dritings, havner til køys sammen og har blackout neste morgen, fordi dette i det minste er et ørlite brudd med dameromankonseptet.