PLIKT: «Opplæringsloven må styrkes gjennom en forskrift som helt klart definerer plikten kommunene har til å drive skolebibliotek», skriver Ingvaldsen. Foto: NTB Scanpix
PLIKT: «Opplæringsloven må styrkes gjennom en forskrift som helt klart definerer plikten kommunene har til å drive skolebibliotek», skriver Ingvaldsen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Skolebibliotekene forsømmes

Mange kommuner er flinke til å satse på skolebibliotekene sine. Men de fleste er det ikke.

Meninger

Vi får en gladmelding fra en Osloskole. Det har vært en økning i antall utlån på nesten ti prosent siste år. Vi jubler. Så fint at skoleelevene har et så godt tilbud - så fint at noen bryr seg. For alle er enige i at skolebibliotek er viktig. Et bibliotek på skolen, eller like i nærheten av skolen og med tilgang i skoletiden. Et bibliotek elevene kan ty til når de trenger ekstra opplysninger i skolearbeidet, et sted de kan gå for å få svar på oppgaven de arbeider med eller innspill til gruppearbeidet. Og et sted de kan finne god litteratur, litteratur som kan bidra til leseglede og utvikling. Det er jo slik vi vil det skal være på alle skoler, er det ikke?

Dessverre er det ikke slik. Det er nok ikke tilfeldig at det er en Osloskole som melder om økning i utlån. For Oslo har tidvis satset på skolebibliotekene og gitt dem mulighet til å være den kunnskaps- og lesegledeoasen skolebarn trenger. Politikere i Oslo har forstått nødvendigheten av å ha gode skolebibliotek. Men mange steder i landet står det dårlig til med skolebibliotekene. De har dårlige lokaler, i verste fall et bomberom i kjelleren som også brukes til lager for ødelagte kontormøbler og gjenglemt gymtøy. Andre steder er skolebiblioteket ei hylle i gangen utenfor personalrommet. Hyller som fylles opp med tilfeldig sammenraskede bøker, gjerne fra lærernes egne avlagte samling av barnebøker, bøker som har blitt til overs etter et loppemarked og bøker som er utgått fra det lokale folkebiblioteket.

I opplæringsloven er skolebiblioteket nevnt med en setning: «Elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.» Kun det. Det utdypes litt i forskriften til samme lov, med hele tre setninger: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.» Det står ingen ting om hvordan skolebibliotekene skal drives, hva de skal fylles med, hvor ofte de skal være åpne eller hvordan de skal se ut. Derfor blir skolebibliotek ofte en salderingspost for rektorer og kommunepolitikere som skal få midlene til å strekke til.

Det har til tider blitt organisert kampanjer for å løfte fram skolebibliotekene og sentrale politikere har tidvis lovet å satse på dem. Men stadig leser vi om kommuner og skolesjefer som vil bygge nye skoler uten skolebibliotek. I 2007 lovte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal et løft for skolebibliotekene og uttalte til NRK: «Skolebibliotekene er en veldig viktig kunnskapsformidler og skolebibliotekenes rolle må styrkes, og derfor vil nå iverksette et program fra 1.1.2008 for å styrke skolebibliotekenes rolle. Det betyr at vi gir Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utføre dette for oss, og jeg må si at jeg har veldig stor tro på det.»

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Nylig ble det fremlagt en rapport fra Universitetet i Agder, som hadde i oppgave å evaluere programmet fra 2008. I rapporten står følgende sammendrag: «Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvar for skolebibliotekene og om skoler har skolebibliotek, jf. Opplæringsloven. Det er Kulturdepartementet som har ansvar for biblioteksektoren. I den norske konteksten får det konsekvenser at kultur og kunnskap er atskilt: Strategier er svakt forankret på kommunenivå fordi lovendringer har svekket graden av forpliktelse, og fordi skolebibliotek ikke er prioritert på nasjonalt nivå utover Program for skolebibliotekutvikling som kun favner 173 av 2 957 grunnskoler i Norge. Strategien er også uklar når det gjelder målet om å utvikle modeller for spredning av skolebibliotekarbeid.»

Det gjøres mye prisverdig arbeid for litteratur i norske skoler og skolebibliotek. Mange kommuner er flinke til å satse på skolebibliotekene sine. Men de fleste er det ikke. Gjennomsnittlig betjent tid på biblioteket er bare knapt tre arbeidstimer per uke. Skolebibliotekarene er vanligvis lærere, eventuelt med tilleggsutdanning. Cirka ti prosent av de bibliotekansvarlige i grunnskolen er bibliotekarutdannet. Ofte brukes timene biblioteksansvarlige har fått til skolebibliotekene også som vikartimer og lokalene tiltenkt skolebiblioteket til ordinære undervisningsrom.

Innkjøpsordningene for barne- og ungdomsbøker er på langt nær god nok for skolebibliotekene. Det kjøpes inn 1550 eksemplarer av norsk skjønnlitteratur for barn- og ungdom. De skal fordeles på alle norske folkebibliotek i tillegg til om lag 3000 grunnskoler. Det gjør at det blir veldig tilfeldig om og hva skolebibliotekene får av ny litteratur. Kulturdepartementets kutt i bevillingene til Norsk kulturråd rammet innkjøpsordningene for barne- og ungdomslitteratur hardt. Der det før sto dårlig til med skolebibliotekene vil det komme til å bli enda verre.

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere vil med dette oppfordre regjeringen til å ta skolebibliotekene og skolebarna på alvor. Dette er en oppgave som bør gå på tvers av departementsgrenser. Kultur- og kunnskapsdepartementene må samarbeide om å styrke bibliotektilbudet til de viktigste leserne - de yngste. Vi trenger en styrking av innkjøpsordningene, ikke svekking. Det må kjøpes inn bøker spesielt til skolebibliotekene. Det må finnes regler for hvordan og hvor lenge skolebibliotekene skal være tilgjengelige og hvordan de skal være bemannet. Og Opplæringsloven må styrkes på dette punktet gjennom en forskrift som helt klart definerer plikten kommunene har til å drive skolebibliotek.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook