IMPONERENDE: Gunn Hild Lem skriver imponerende reflektert, velformulert og ærlig om sin mann, Steinar Lems sykdom og død.   Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
IMPONERENDE: Gunn Hild Lem skriver imponerende reflektert, velformulert og ærlig om sin mann, Steinar Lems sykdom og død. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

Skremmende lesning om det som kan ramme oss alle

Skjerpet og reflektert om sin manns sykdom og død.

ANMELDELSE: «Pappa, før det er gått et år vil du være død,» sa seks år gamle Erle ved middagsbordet hos den da lykkelige familien Lem. Den besto av Gunn Hild, hennes dobbelt så gamle ektemann Steinar og Erles tvillingsøster Tina.

Kort etter seksåringens skremmende spådom, begynte helsen til den spreke, økomatspisende Lem å skrante.

Han gikk til legen, og fikk kort tid etter en beskjed om at han hadde hissig og uhelbredelig bukspyttkjertelkreft med spredning. Steinar ringte kona Gunn Hild, som da gikk og surret på Oslo S: «Bare et par stykker snur seg og ser på meg der jeg gråter høyt, resten fortsetter som om verden ikke har gått i sorg. Som om døden er noe jeg bare må lære meg å håndtere.»

Egen sjanger
Bøker om kreft, skrevet av de som overlever, og de som ikke lever lenger, har blitt så omfattende at det nærmest har blitt en egen sjanger. Det er vanskelige bøker å lese, fordi de inneholder så mye lidelse og smerte. Det er vanskelige bøker å anmelde, fordi en litterær dom er usmakelig med tanke på tematikken.

Det er derfor med en viss uvilje jeg åpner boka til Gunn Hild Lem. Den er overraskende god. Overraskende, ikke fordi jeg ikke har tiltro til bloggeren og debattanten Lem. Men fordi det er et tungt tema, og vanskelig å formulere uten å komme klisjèer. Det klarer Lem mirakuløst nok å unngå.

Healing og vitaminer
«Sorg og sommerfugler» er en smertefull bok å lese: Steinar Lem blir mer og mer kraftløs; smerter, cellegift, kvalme, febertokter, dødsangst. Lem levde kun i to måneder etter diagnosen, og mest hjerteskjærende er hans optimistiske tro på alternativ behandling. Her er Gunn Hild Lem skeptisk og skarp. Hun blir med en svært syk Lem på en healingtur i England. Hun følger ham til den alternative behandleren Bernt Rognlien i Oslo. Han forskriver den dødssyke mannen doser med vitaminer. Lem, kvalm og uvel, dytter i seg vitaminer inntil han spyr og gråter. Gunn Hild Lem forteller også om sitt raseri mot manipulerende medier, da en feberhet og nesten døende Lem ble feilaktig sitert på at han så på muslimske barn som ugress.

Gunn Hild Lem holder en imponerende balanse i denne boka, når hun åpenhjertig forteller om den sterke kjærligheten til sin nå avdøde mann, om barnas sorg, om sin egen fortvilelse og utmattelse. Hun forteller at livet går videre, og at hun nå har ny kjæreste. Også her reflektert, velformulert og ærlig. I en god bok, som også er skremmende lesning. Skremmende fordi vi vet det kan ramme oss alle.