ANDRE  IDEALER: Dagens jenter med minoritetsbakgrunn kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879, skriver artikkelforfatteren. Her fra Nasjonalbibliotekets utstilling om Henrik Ibsens «Et dukkehjem».  Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
ANDRE IDEALER: Dagens jenter med minoritetsbakgrunn kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879, skriver artikkelforfatteren. Her fra Nasjonalbibliotekets utstilling om Henrik Ibsens «Et dukkehjem». Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Integrering

Slår inn åpne dører og reverserer integreringsdebatten flere tiår

Dagens jenter med minoritetsbakgrunn som har forbikjørt guttene i utdanning og karriere kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879.

Meninger

Forfatter Assad Nasir skriver 8. mai om det såkalte minoritetspatriarkatet og maner til en kvinnefrigjøring som Norge gikk igjennom med Nora i «Et dukkehjem», skrevet av Henrik Ibsen.

Men vi trenger ikke en norskpakistansk Ibsen som har glemt å følge med i timen og skriver et innlegg som hørte hjemme på 90-tallet. Nasir slår inn åpne dører og reverserer integreringsdebatten flere tiår.

LEGE: Attiq Ahmad Sohail. Vis mer

Dagens jenter med minoritetsbakgrunn som har forbikjørt guttene i utdanning og karriere kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879, og de blir mer fornærmet av innlegget hans enn de mennene som i følge han har kjeftet på ham. Det er ikke sikkert kjeften kom fordi han traff en nerve, men tvert imot fordi han serverer løgn og usannheter i en tid der vi har store utfordringer fra høyreekstreme og muslimskeptikere.

Nasir går også så langt som å hevde at mannen har makt over kvinnen, og ingen med makt vil frivillig gi den fra seg. Hvilken makt snakker han om og hvilket kilder har han til slikt vås? Er utsagnet basert på noen anekdoter fra hans bekjentskap i minoritetsmiljøet, eller er det oppdiktet vrøvl som skulle tilspisse artikkelen?

I følge Nasir er det manglende likestilling blant minoriteter fordi menn ikke tar ansvaret for husarbeid og barn. Dette er også mildt sagt en myte. Hvis begge er i arbeid, er det selvsagt at begge må ta sin del av husarbeidet og barna. I mitt store kontaktnettverk blant minoritetsnordmenn ser jeg at menn tar del i barnepass og husarbeid i mer eller mindre ord like stor grad som kvinnen.

Minoritetsjenter tar mer utdanning enn guttene og det finnes flere minoritetsjenter i prestisjestudier som medisin, jus, psykologi og farmakologi. Tall fra Alna i Oslo viste at bare 42 prosent av minoritetsguttene fullfører videregående opplæring. Blant minoritetsjentene oppnådde derimot 76 prosent studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring innen fem år, i følge SSB.

Den mest populære og fremragende norsk-pakistanske politikeren er en kvinne, Hadia Tajik. Vi har også andre forbilder som journalist Shazia Majid, samfunnsdebattant og Fritt ord-vinner Bushra Ishaq, Kadra Yusuf som ble tildelt LOs likestillingspris 9. mai og Fakhra Salimi, som er leder av Mirasenteret til hjelp for minoritetskvinner.

«Makta» er ganske jevnt fordelt. Det spørs bare hvilken briller Nasir bruker. Med hans briller tegnes et vrengebilde av en vellykket og stadig konstruktivt utviklende minoritetsgenerasjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook