VIL SPRE INTERESSE RUNDT TOLSTOJ: Tippolderdatteren til Leo Tolstoj, Fekla Tolstoya og skuespiller Gørild Maurseth jobber begge med å spre interesse rundt den russiske forfatterens historier. Foto:John T. Pedersen / Dagbladet
VIL SPRE INTERESSE RUNDT TOLSTOJ: Tippolderdatteren til Leo Tolstoj, Fekla Tolstoya og skuespiller Gørild Maurseth jobber begge med å spre interesse rundt den russiske forfatterens historier. Foto:John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Slår tilbake mot kritikerne

Leo Tolstojs tippoldebarn forsvarer Gøril Mauseths «Karenina & I».

(Dagbladet): - Leo Tolstoj satte seg ikke ned for å skrive en feministisk roman. Men han fikk fram at det som var ok for en mann, var forbudt for en kvinne. Hans roman hjalp nok andre kvinner til å starte en kamp for sine rettigheter, sier tippoldebarnet til den russiske forfatteren Leo Tolstoj.

Fekla Tolstaya besøker Oslo på kvinnedagen 8. mars i forbindelse med en spesialvisning av Gørild Mauseths nye film «Karenina & I». I dokumentaren går Mauseth i fotsporene til en av Tolstoj viktigste karakterer, Anna Karenina.

Den dramatiske historien om russiske Anna Karenina som ofrer absolutt alt for sin utenomekteskapelige romanse, ble skrevet for 140 år siden i år. Romanen er sett som en av litteraturhistoriens aller viktigste, og blir jevnlig dramatisert, blant annet i 2012 med Keira Knightley i tittelrollen.

Evigvarende spørsmål

- Anna Karenina er skrevet av en mann, og er sett som kontroversiell fordi hun tar maskuline valg. Men historien har så mange flere lag, og er fascinerende også den dag i dag. Stykket settes opp 150 teaterproduksjoner verden over bare i mars i år, sier Mauseth.

Tolstaya legger til at et ekteskapsbrudd som det Karenina gjør, ikke fordømmes på samme måte i dag, men at romanen er aktuell fordi den stiller evigaktuelle spørsmål.

- Romanen starter med sitatet «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelige på sin egen måte». Tolstoj gir ikke svar, men han stiller viktige spørsmål om familierelasjoner og hvordan vi lever.

Tilbake mot kritikerne

I sin film om Karenina går Gørild Mauseth så opp i rollen at det påvirker hele hennes familie. Den norske skuespilleren legger ut på en fysisk reise gjennom Russland, med sin mann og sønn, for å finne svar om Kareninas historie og sin egen fortid.

I filmen, som er regissert av Mauseths mann Tommaso Mottola, finner Mauseth ut at Karenina var foreldreløs og søker kjærlighet fordi hun mangler et grunnleggende fundament i livet.

Søken etter Kareninas beveggrunner gjorde at Mauseth tok oppgjør med sin egen alvorlige sykdom etter en ulykke i tenårene. Den tunge tida etter ulykken gjorde at hun forlot hjembygda i Finnmark.

- Jeg har vært så syk at jeg har vært i kontakt med et forstadie av døden, og det måtte med i filmen. Jeg måtte også tilbake til røttene mine, og vi tok en risiko og flyttet hjem etterpå. Jeg forandret meg etter denne filmen, sier hun.

- I valgsituasjoner er det viktig å ha sterke røtter. I dagens samfunn er mange på flukt, og mange er rotløse. Vi vil vise viktigheten av å finne tilbake til røttene sine, sier Tommaso Mottola.

Ikke alle kritikerne har imidlertid latt seg begeistre. «Selvsentrert Mauseth vasser rundt i fotside kjoler med lengtende blikk», skriver Dagbladets anmelder. «Underlig egotripp», skriver VG.

Mauseth mener på sin side at kritikerne ikke har forstått alt.

- Jeg har ikke lest den kritikken, men folk har forskjellige referanser. Og 60 kinoer har kjøpt filmen og skal vise den.

Hun får støtte av Tolstaya som selv er å se i filmen.

- Alle gode historier er personlige. Mange av Hollywood-filmene fokuserer bare på det øverste laget av historien, kjærlighetskampen, men klarer ikke å forklare det andre som skjer. Gørild åpner seg fullstendig opp og lar seg påvirke av Anna Karenina. Derfor er dette for meg en bedre tolkning, sier hun.

Drømmer om lekepark

STØTTER MAUSETH: Tippolderdatteren til Leo Tolstoy, Fekla Tolstaya, mener skuespiller Gørild Mauseth har laget en god film om Anna Karenina. Foto:John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Tolstaya er en kjent russisk TV-journalist, men jobber nå også med videreformidling av tippoldefarens verker fra Tolstoj-museet i Moskva. Hun fikk blant annet Google med seg til å livestreame opplesningen av Anna karenina verden over for to år siden, og jobber nå med digital tilgjengeliggjøring av alle Tolstojs verker.

- Jeg spør alltid meg selv, hva ville Tolstoj ha tenkt. Og jeg tror Tolstoj ville ha likt at alt hans materiale ble gratis tilgjengelig. Han startet et forlag for billigbøker og var forkjemper for at alle skulle ha tilgang til informasjon, sier hun.

Hun tror mange russere leser Tolstoj som et pliktløp, men mener utlendingene går dypere inn i oldefarens litteratur. Tolstaya vil imidlertid fortsette å tenke alternativt for å spre stamfarens kunst.

- Jeg har denne gale drømmen om å lage et Tolstoj-Disneyland, en lekepark der barn skal synes det er gøy å komme og bli kjent med historiene, sier hun.