OVER 70 ÅR GAMMEL: Den første tegneserien med Wonder Woman kom ut i 1941. I dag portretterer Gal Gadot den moderne versjonen. Foto: Warner Bros
OVER 70 ÅR GAMMEL: Den første tegneserien med Wonder Woman kom ut i 1941. I dag portretterer Gal Gadot den moderne versjonen. Foto: Warner BrosVis mer

Slik var «Wonder Woman»-skaperens hemmelige liv. Hadde to koner og mente at kvinner tiltrekkes av underkastelse

Mannen som skapte tegneserien Wonder Woman i 1941 hadde flere sider.

(Dagbladet): Fredag har Hollywood-filmen «Wonder Woman» offisiell Norges-premiere, og som kjent stammer 2017-adapsjonen fra den amerikanske tegneserien med samme navn, først publisert i 1941.

Reisen til Wonder Woman, fra idé til superhelt og feministikon, strekker seg over 70 år tilbake i tid, og er blant annet nøye dokumentert i boka «The Secret History of Wonder Woman» (2014).

Skrevet av forfatter Jill Lepore, forteller den blant annet hvordan «opphavet til en av verdens mest ikoniske superhelter skjuler en fascinerende familiehistorie, tett knyttet til kvinnekampen på 1900-tallet.»

Kjent psykolog

Skaperen av tegneserien «Wonder Woman», den kjente psykologen William Moulton Marston, er verdenskjent for sitt arbeid innenfor psykologien. Han ble også ansett som både radikal og politisk progressiv, og livet hans var fullt av hemmeligheter og motsetninger, ifølge Lepore.

Forskningsarbeidet hans innen psykologi sies å være opphavet til løgndetektormaskinen, en idé som også manifisterer seg i utrustningen til Wonder Woman. Våpenet «Sannhetens lasso» tvinger alle som er fanget i den til å fortelle sannheten.

Marston var tilsynelatende også en feminist. Ifølge en artikkel fra USAs nasjonalbibliotek, Smithsonian, fortalte han følgende om tegneserieheltene Batman og Superman, som dominerte både barnefantasier, kioskhyller og populærkultur i 40-tallets USA.

- Tegneseriens verste fornærmelse er den «skrekkelige og blodfrysende» maskuliniteten de representerer.

Ville unngå kontrovers

Han var ikke alene om å kritisere Batman og Superman, og etter offentlig kritikk av det voldelige og seksuelle innholdet i datidens superheltserier, hyret tegneserieguru Maxwell Charles Gaines, sjefen for det som senere ble gigantpublisisten DC Comics, inn psykologen Marston som en av flere rådgivere.

TRAILER: Gal Gadot, spiller Diana Prince i hyllede «Wonder Woman». Video: Warner Bros. Pictures Vis mer Vis mer

Gaines ville unngå mer kontrovers, og svaret var en kvinnelig superhelt, mente Marston, som i 1941 la fram et Wonder Woman-utkast til direktør Gaines.

Ideen var en kvinnelig superhelt basert på amasonene i gresk mytologi. I historiene er amasonene fastlenket og holdes i fangenskap av menn, helt til de sliter i stykker kjettingene og rømmer.

- Disse «nye kvinnene», på bakgrunn av frigjøringen og at de nå klarer seg selv, utviklet enorm fysisk og mental styrke, forteller Marston i utkastet.

- Tegneserien skal fortelle om en stor bevegelse som er på vei - framveksten av kvinner med makt og innflytelse, skrev han videre.

Levde polyamorøst

Gaines tente på ideen, og i slutten av 1941 var Wonder Woman for første gang å se i et tegneseriehefte. På nyåret i 1942 fikk superhelten sin helt egen utgave.

Men direktør Gaines, som for en hver pris ville unngå mer kontrovers rundt tegneseriene han publiserte, hadde nok aldri ansatt Marston som rådgiver, dersom han visste om privatlivet til psykologen, skriver Smithsonian.

Tegneserieskaperen bodde nemlig sammen med to kvinner samtidig, og pleide tette forhold med begge to. Marston var gift, og hadde to barn med advokat og psykolog Elizabeth Holloway, før han forelsket seg i studenten Olive Byrne, som senere flyttet inn og fikk to barn med Marston.

Inspirerte Wonder Woman

Som om ikke det var nytenkende nok på 40-tallet var Olive i tillegg datteren til den radikale aktivisten og kvinnesaksforkjemperen Ethel Byrne, som hadde åpnet USAs første prevensjonsklinikk sammen med en av det 20. århundrets viktigste feminister, søsteren Margareth Sanger.

Trioen holdt den svært uvanlige familien strengt hemmelig, men både Holloway og Byrne er i ettertid kreditert som sentrale inspirasjonskilder til Wonder Woman.

I årene etter lanseringen ble det også bråk rundt tegneserien. I mars 1942 endte «Wonder Woman» på svartelisten til USAs Nasjonale organisasjon for sømmelig litteratur fordi hun var for lettkledd.

- Bundet og torturert

Senere, i 1943, sendte ekspert på barnelitteratur, og en av DC Comics' egne rådgivere, Josette Frank, et brev til direktør Gaines.

Frank hadde visstnok aldri vært en fan av Wonder Woman, og reagerte sterkt på de «sadistiske delene av tegneserien hvor Wonder Woman ble bundet og torturert».

Manuset til Wonder Woman inkluderte nemlig svært detaljerte instruksjoner til tegneren om hvordan superhelten skulle bindes fast og fanges med tau og kjetting, skriver Smithsonian, som har tilgang på en rekke gamle manus, dokumenter og brev.

I utgave etter utgave ble hun fastlenket, bundet, kneblet og satt i håndjern på svært brutalt og kreativt vis. På en side kanskje en metafor på løsrivelse og kvinnefrigjøring, men denne «flørten med bondage» skal også ha vært inspirert av Marstons psykologibakgrunn.

Forventer ikke forståelse

Henvendelsen fra Frank brydde ikke Marston seg stort om, skriver Smithsonian. Først da DC Comics første kvinnelige redaktør, Dorothy Roubicek, støttet rådgiveren Frank kom det et svar fra Marston.

- Selvfølgelig forventer jeg ikke at Miss Roubicek forstår alt dette. Jeg har viet hele mitt liv til å finne ut av psykologiske prinsipper. Miss R. har vært i tegneseriebransjen i bare seks måneder, har hun ikke? Og aldri i psykologien, forklarer Marston i et brev til direktør Gaines.

I fortsettelsen av svarbrevet viste den selverklærte feministen en litt annen side av seg selv.

- Hemmeligheten til kvinnelig tiltrekning er at kvinner nyter underkasting, det å bli bundet, skrev han.

Stor franchise

Siden den spede starten på 40-tallet har superhelten Wonder Woman figurert i en lang rekke tv-serier, tv-filmer og tegnefilmer, og arven etter Marston, som døde allerede i 1947, nyter fortsatt enorm popularitet. Noe den premiereklare spillefilmen til regissør Patty Jenkins er et tydelig eksempel på.

2017-VERSJONEN: Gal Gadot spiller Wonder Woman i actionfilmen som har norsk premiere på fredag. Foto: Warner Brothers Vis mer

Foruten å være den mest innbringende filmen regissert av en kvinne noensinne, hyller både anmeldere og publikum superhelteposet, hvor hovedrolleinnehaver Gal Gadot for alvor tar det gamle feministikonet fra 40-tallets USA med inn i moderne tid.

Filmen tar dermed et etterlengtet oppgjør med det nesten totale eneveldet til alskens mannlige superhelter på kinolerretet.

Spilt inn milliarder

Amasonekrigeren Diana Prince sin kamp mot menneskehetens iboende ondskap har siden verdenspremieren i starten av juni spilt inn nesten to milliarder kroner, og «banker kinokonkurrentene tilbake til steinalderen», ifølge nettsteder som Deadline og Rotten Tomatoes.

Den norske skuespilleren Lisa Loven Kongsli har en mindre rolle i filmen, som tanta til Diana, amasonen Menalippe.