Snill og fargerik Karlsson

Selvfølgelig er han «verdensbeste Karlsson», frekkasen på taket over Lillebrors hus. Fargerikt feier han inn på kinoene.

Den propelldrevne, grådige, selvgode kvikkasen Karlsson, hører til blant Astrid Lindgrens mest populære figurer, og det sier ikke lite. Vi har alle et bilde av ham, og i Vibeke Idsøes regi og med Ilon Wiklands tegninger er han heldigvis høyst gjenkjennelig, der han gjør entré gjennom Lillebrors vindu og gir seg til å herje med leker og rappe godteri. Karlsson er så mye av en institusjon at han må se ut som han gjør - i likhet med våre forestillinger om hvordan Lillebrors og familiens miljø arter seg.

Her putrer takboeren inn i og over en idyll av en by, billedlig levendegjort på lekkert vis i Wiklands kjente strek, med en mengde detaljer å fryde seg over.

For snill

I lengselen etter en venn, i mangel av hund og med behov for opplevelser, tar Lillebror den krevende kameraten til seg. Sammen svever de over hustakene, oppdager tyver, fanger dem, erter opp den strenge frøken Bock og onkel Julius, som skal passe Lillebror, mens foreldre og søsken er borte. Episodisk føres vi fra det ene påfunnet til det andre i Idsøes hyggelige, sjarmerende film.

Samtidig er filmen i overkant konfliktløs. Lillebror reagerer ikke engang, idet Karlsson deiser inn av vinduet, og den forspiste takboeren er opprinnelig slemmere og mer problemskapende for sin nye venn enn i tegnefilmen om ham. Barn, og særlig dagens, tåler godt skarpere kanter på personer og historieforløp. Tenk bare på Roald Dahls mange spenningsbøker for de små. Og selv om Karlsson vil leve evig nøyaktig som han er, er det kanskje litt merkelig selv for femåringer at tyver sitter helt rolig i sofaen og venter på å bli arrestert.

I så mange av Lindgrens bøker er barns hemmelige verden, deres fantasier og lengsler, et gjennomgående tema hun har behandlet mesterlig og gjort til høyverdig litteratur for alle. Karlsson representerer en frihet og et mot Lillebror selv ikke har, og det kunne vært mulig å få fram noen flere undertoner i formidlingen av hans person.

Muntert nok

«Karlsson på taket» forløper dermed muntert, men noe flatt, også hva angår et litt fattig minespill både i Lillebror-figuren og foreldrene, mens frøken Bock på sin side fungerer utmerket grettent og levende. Hun har fått stemme av Anne Marit Jacobsen, som rager et hakk over et ellers velfungerende ensemble, med Terje Strømdahl som Karlsson.

Kjetil Bjerkestrands musikk står svevende godt til de flygende eskapader, og takk og lov kan det altså lages god animasjonsfilm uten Disneys milliarder. Vibeke Idsøe får mye hygge ut av pengene.

GÅR TIL VÆRS: Karlsson tar med Lillebror til et spennende liv på taket i Vibeke Idsøes sjarmerende animasjon om den berømte råtassen. Litt for snill er han blitt på det store lerretet, selv om han et par steder fyrer av skremmeskudd med pistol.