PÅ GAMLE STIER: Jonas Gahr Støre besøker, i 2015, sin gamle restaurant «La Pied de Fouet» fra den tida da han var student i Paris, og treffer de gamle eierne til spisestedet, Madame Andree og Monsieur Martial Perssons. Foto: Petter Oftedal / Aftenposten
PÅ GAMLE STIER: Jonas Gahr Støre besøker, i 2015, sin gamle restaurant «La Pied de Fouet» fra den tida da han var student i Paris, og treffer de gamle eierne til spisestedet, Madame Andree og Monsieur Martial Perssons. Foto: Petter Oftedal / AftenpostenVis mer

Soga om Jonas Macron og Emmanuel Stoere

Det er nok ikke mange politiske ledere i Norge som har like god innsikt i fransk politikk som Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre.

Kommentar

Opptil flere har laget litt sommermoro ut av noen uttalelser fra Jonas Gahr Støre til «den gamle tanta» Aftenposten om president Emmanuel Macron, den nye «Solkongen», i Frankrike.

Unge Sveinung Rotevatn, fra Norges eldste politiske parti, Venstre, er spydig ironisk:

«Ein ung, spanande politikar som forlot eit strukturkonservativt og gamaldags sosialdemokratisk parti for å liberalisere arbeidsmiljølovgjevinga, kutte i offentleg sektor, ta kampen mot fagforeiningane, få tettare EU-integrasjon, innføre søndagsopne butikkar og senke formuesskatten. Jo, Jonas Gahr Støre er definitivt ein norsk Emmanuel Macron.»

Norges trønderske utenriksminister, Børge Brende, med lang fartstid i humanitært arbeid for å hjelpe de sultne og undertrykte verden over - så lenge de ikke bor i Folkerepublikken Kina, da - tar i bruk Støre og Macron i valgkampen for Høyre. Det virker som om han tror Macron ville ha stemt på Brende om han hadde vært fra Orkdal. Og den verdikonservative Brende lyder som om han ville ha sviktet Høyres søsterparti, Republikanerne (LR), dersom han hadde vært fra Normandie og ikke Trøndelag, og stemt på kulturradikaleren Macron.

- Det Støre står for, er en reversering av reformer, mens Macron ønsker flere reformer, sier den blåslipsede reformisten Brende til Aftenposten.

Og han kan ikke dy seg:

- Det eneste jeg kan se at de to har til felles, er at begge snakker fransk.

Men, både Rotevatn og Brende med flere har lest Aftenposten som enkelte leser Bibelen eller Koranen. Der står det sannelig: «Støre sammenlikner seg selv med Macron». Men «Tanta» har i seinere år tatt til seg uvaner fra løssalgsaviser med å «spisse» overskriftene sine. De som skriver der er ikke like vederheftige og bokstavtro som i gamle dager. Enkelte av dem har faktisk fortid fra løssalgsaviser.

Støre uttaler til Aftenposten, og vi stoler på at han er riktig gjengitt:

- For meg er det fire punkter som jeg mener kan danne grunnlag for å jobbe tettere med Macron, sier AP-lederen.

Litt overfor i artikkelen har journalisten trukket følgende slutning: «Han ser flere likhetstrekk mellom Macrons politiske prosjekt og det han selv ønsker å få til om han blir statsminister.» Her nærmer vi oss noe slagkraftig, ville en gammel kveldsredaktør istemme. Og så setter vi pennen der den hører hjemme, på spissen, i overskrifta: «Støre sammenlikner seg selv med Macron».

Støre veit jo altfor mye om fransk politikk til å ønske å sammenlikne seg med Emmanuel Macron, og de to er åpenbart ikke enige om det meste, bare om noe. Politikk kan aldri tas ut av den sammenhengen hvor den utføres. Historien, det politiske regimet, den politiske kulturen, samfunnsøkonomien, næringslivet, arbeidslivet og geografien, for å nevne noe, er ganske annerledes i Frankrike og Norge.

Støre nevner altså bare fire punkter som han gjerne vil samarbeide med Macron om. Det første er arbeidslivet, der Macron har uttrykt beundring for den nordiske modellen. Fransk arbeidsliv er stivbeint, og det har vist seg omtrent umulig å reformere, mens det norske arbeidslivet har vist seg tilpasningsdyktig. Det andre er at Macron ønsker samlende løsninger med brede politiske forlik rundt viktige reformer. Macron har også demmet opp for ytre høyre, akkurat som Støre vil ha Fremskrittspartiet bort fra regjeringsmakt. Det er det tredje. Det fjerde punktet er å se Europa, altså EU, som mulighet og ikke syndebukk. Her må Støre arbeide innenfor en helt annen sammenheng, fordi medlemskap i EU ikke er politisk mulig i Norge, men Støre kjemper for et nærmest mulig europeisk samarbeid gjennom EØS og andre politiske kanaler.

Partimønsteret i Frankrike er helt annerledes enn i Norge. Børge Brende ville antakelig der ha deltatt i den bitre borgerkrigen blant de konservative Republikanerne (LR) som en støttespiller for Alain Juppé mot partiets mislykte president-kandidat François Fillon, og antakelig til slutt stemt på den frafalne sosialdemokraten Macron. Hvor Støre ville ha stilt seg i det splittede Sosialistpartiet (PS) er ikke godt å si. Kanskje står han politisk nærmest sosialistenes mislykte president-kandidat Benoît Hamon, kanskje ville han ha valgt pragmatiske Manuel Valls, som står lenger til høyre, men poenget er at PS er et annet parti enn AP og fransk politikk noe annet enn norsk. Sammenhengen er ikke den samme.

Støre kunne, om han ville, ha nevnt flere punkter hvor han står sammen med Macron, men hvor de står i hver sin sammenheng. Støre kunne fortelle Macron hvordan sosialdemokratiet har bidratt til å modernisere hele styringsverket i Norge, hvor Frankrike ligger håpløst i bakleksa. Sammen med arbeidslivet er dette Macrons verste utfordring. Det gjelder videre Paris-avtalen om klima og det grønne skiftet, som Macron har satt øverst på dagsorden. I et seminar om dette ville nok også Rotevatn og Brende gjerne delta. Det gjelder mye mer, som NATO, forholdet til Donald Trump som president i USA, flyktningene som vil til Europa og forholdet til KIna, hvor trolig Brende ville ta et forbehold.

Emmanuel Macron er neppe enig med Børge Brende i synet på Jonas Gahr Støre. Macron og Støre har nok mer til felles enn fransk språk. Men Støre vil neppe være Jonas Macron, like lite som Macron vil være Emmanuel Stoere. Vi ser for oss: Til et sommerlig seminar om fransk-norsk politikk innbyr Macron gjestene til Versailles, mens Støre er vert for et oppfølgende seminar på Sørmarka.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook