BERG: I Solfjellet borettslag på Haugerud i Oslo, i likhet med mange andre plasser, har det vært oversvømmelse av søppel de siste ukene. Foto Stein J Bjørge  
BERG: I Solfjellet borettslag på Haugerud i Oslo, i likhet med mange andre plasser, har det vært oversvømmelse av søppel de siste ukene. Foto Stein J Bjørge  Vis mer

Debatt: Søppel og private aktører

Søkkrik på søppel

Vi betaler mer for renovasjonen der private driver.

Meninger

Mens søpla flyter i Oslos gater flyter millionene inn på kontoen til en som heter Jonny Enger.

Så mye som femti av de 420 millionene Oslos innbyggere betaler i renovasjonsgebyr kan havne rett i lomma på renovasjonsselskapet Veirenos eier. Med så høye driftsmarginer er det åpenbart mer enn søpla som stinker i dette «markedet».

Høyresiden og deler av Arbeiderpartiet har lenge fortalt oss at det er billigere og mer effektivt å legge søppeltømming ut på anbud til private selskaper. Men disse argumentene viser å stå seg dårlig når de holdes opp mot hva som i virkeligheten skjer når de kommersielle aktørene slippes løs.

Veireno, som nå har overtatt husholdningsrenovasjonen i Oslo, og som gjennom flere selskaper eies av Jonny Enger, hadde i 2014 en driftsmargin på hele 22,8 prosent, en ekstrem privat fortjeneste, hentet fra innbyggernes felles midler.

I 2015 tok eieren av Veireno ut åtte millioner kroner i utbytte fra selskapet. Kontrakten med Oslo kommune er mye større enn det Veireno har drevet med tidligere, og skal selskapet fortsette utbyttepraksisen sin, vil det bety at 50 millioner av Oslo-innbyggernes renovasjonsgebyr går rett på kontoen til selskapets eier.

Den høye fortjenesten står i motstrid til renovasjonsgebyrets formål. Gebyret skal ikke gi overskudd, men gå til å dekke de ordinære kommunale kostnadene til renovasjon. Å finansiere millionutbytter til kommersielle eiere kan ikke være en del av kommunens ordinære renovasjonsvirksomhet.

Velger kommunen å drive i egenregi, slipper innbyggerne å finansiere profitt til private forretningseiere.

Ifølge en De Facto-rapport fra 2015, var årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 høyest i kommuner der søppelhentingen var satt ut til private bedrifter (se pdf).

Gebyret har også økt mest i kommunene der denne tjenesten har vært konkurranseutsatt. I kommunene der renovasjonen var satt ut på anbud til private renovasjonsbedrifter, var gebyrveksten i tiårsperioden 2004-14 12 prosentpoeng høyere enn i de åtte kommunene der renovasjonen var i egenregi.

I Oslo, der innhentingen av søppel fra private boliger har vært konkurranseutsatt helt siden tidlig på 1990-tallet, har årsgebyret for husholdningsavfall vokst mer enn i noen av de andre byene i undersøkelsen. I 2014 kostet det 3450 kroner å få hentet søppelet sitt i Oslo. Det er 2000 kroner mer i året enn for ti år siden.

Gebyrveksten har vært nesten tre ganger så høy i Oslo som i de andre bykommunene.

I motsatt ende av skalaen lå årsgebyret for husholdningsrenovasjon i Trondheim på 1390 kroner i 2014. I Trondheim og i fire av de fem kommunene med lavest gebyrvekst var husholdningsrenovasjonen kommunal eller interkommunal.

En av årsakene til økte avgifter, er at konkurranseutsetting i seg selv er kostbart for kommunene. Til enhver anbudsrunde kommer det kostnader knyttet til utarbeidelse av kontrakter, selve anbudsprosessen og ikke minst oppfølging av og kontroll med renovasjonstjenesten i kontraktsperioden. Så lenge en velger å utføre renovasjonen selv, enten som ordinær drift i indre etater eller gjennom et heleid kommunalt selskap, slipper kommunen unna disse kostnadene.

Løfter om økt kvalitet har også vært et viktig argument for konkurranseutsetting og kommersielle aktører. Erfaringene med konkurranseutsetting i denne sektoren fra Trondheim, som går flere tiår tilbake i tid, tyder på at også dette argumentet er uholdbart.

Trondheim kommune fikk i 1995 og 1999 gjennomført brukerundersøkelser der kommunenes innbyggere ble spurt om sine erfaringer med de offentlige tjenestene. I perioden mellom undersøkelsene ble renovasjonen i byen satt ut på anbud.

I Norsk Gallups brukermåling for Trondheim kommune oppsummeres erfaringene fra dette området: «Et område peker seg særlig ut med stor nedgang i brukertilfredsheten fra 1995 til 1999. Dette er renovasjon / søppeltømming.»

Tilbakegangen i brukertilfredsheten var på 21 prosentpoeng. I 1995 var brukertilfredsheten høyere enn i resten av landet, fire år seinere var tilfredsheten «markert lavere enn både landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og gjennomsnittet for kommuner på samme størrelse som Trondheim.»

Et nyere eksempel er fra Asker kommune, der renovasjonsbedriften Ragn-Sells overtok husholdningsrenovasjonen i 2010, etter å ha lagt inn et anbud på ti millioner mindre enn konkurrenten Veolia.

Det var kanskje ikke så rart: Mens Veolia hadde brukt 19 fast ansatte og 11 søppelbiler, skulle Ragn-Sells gjøre den samme jobben med 14 mann og 8 biler. Ikke alle var overrasket over at søpla hopet seg opp i begynnelsen.

På tross av at de hadde god tid til å skaffe folk, hadde Ragn-Sells ingen fast ansatte da de startet opp i Asker 1. November 2010. De 14 som skulle gjøre jobben, var polakker som hadde latt seg friste av bemanningsbedriften Adeccos tilbud om, nettopp, fast arbeid. De sa opp jobbene sine og reiste til Norge. Det de fikk, var midlertidige kontrakter på tre måneder.

Polakkene jobbet fra seks om morgenen til seks på ettermiddagen, seks dager i uka. De polske vikarene ble så innkalt til møte hos Adecco. Der fikk de beskjed om at Ragn-Sells hadde klaget på dem; de jobbet for seint og tømte for få søppelkasser. De fikk valget mellom å si opp selv og få lønn ut uka, eller få oppsigelse og jobbe ut oppsigelsestida på 14 dager. De følte seg presset til å si opp selv. Arbeidstilsynet fant flere brudd på arbeidsmiljøloven da de undersøkte saken.

I Oslo inngikk høyrebyrådet kontrakten med Veireno rett før de gikk av i fjor. Søppelberget som bygger seg opp i byens portrom kan derfor ses på som det avgåtte høyrebyrådets avskjedspresang til byens befolkning.

Kontrakten går ikke ut før i 2021, men det nye byrådet har likevel muligheter til å si opp avtalen dersom selskapet gjør en så dårlig jobb at det kan anses som kontraktsbrudd. Raymond Johansen bør følge dette nøye opp, og ta renholdet tilbake i kommunal regi dersom muligheten byr seg.

Da kan han sikre at hele renovasjonsgebyret vi betaler går til søppelhenting og ikke privat profitt, og samtidig vise at det er forskjell på høyre- og venstresiden i Oslo-politikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook