Sol kaster skygger

Velsette, velspilte skjebner i drama med humor.

FILM: Til «solskinnsstaten» strømmer stadig turister, og et økende antall pensjonister pakker golfkøllene og bosetter seg i spesialtegnede boliganlegg etter å ha avtjent livslang verneplikt i slaps og sludd nordpå.

Nettopp konflikten mellom innfødt lokalbefolkning og profittsugne entreprenører uten medfølelse for nærmiljøets fuglebestand utgjør rammen rundt et stillfarent drama, henlagt til øysamfunnet Delrona Beach. Men den er bare rammen.

Ukonvensjonell

Sayles er en ukonvensjonell filmskaper med lite hang til publikumsfrieri og orgastiske lyd- eller spesialeffekter. Han tar seg god tid, der han sirkler inn sine personer og langsomt nøster opp de forskjelliges livssituasjon. Og i stedet for å velte seg i tradisjonell splid mellom småfolk og kapitalister, mellom stedets svarte og hvite, viser regissøren hvordan den såkalte utviklingen innhenter en idyllisk avkrok og former folks tankesett - ofte på underfundig vis og til kaksenes forbauselse.

Men «Sunshine State» er først og fremst et persondrama med vekt på menneskers sårbarhet. Marly (Edie Falco) driver farens motell og mistrives.

Mangfoldig

Bak en røff fasade søker en ensom sjel etter kjærligheten, så hun innleder en affære med en tilreisende landskapsarkitekt (Timothy Hutton). Desiree (Angela Bassett) vender hjem med ny ektemann etter 25 års fravær og en mørk fortid å forsone seg med, mens Francine (Mary Steenburgen) nervøst legger ansiktet i velsminkede folder og ikke har tid til å registrere at hennes mann gjør gjentatte forsøk på å ta livet av seg - så hektisk er hennes «festlige» hverdag.

Med sine rolige studier av et på alle måter mangfoldig persongalleri, velspillende avstemt til hverandre, krever Sayles sin seers oppmerksomme innlevelse. Den fortjener han, selv om dramaet i all sin nennsomme innsikt flater ut, slik hver enkelt noe forutsigbart så å si finner sitt stabile sideleie i livet.