MORSOM DEBUT: Arne Hjeltnes? debutroman er skrevet med rytme og humor, ofte med skeiv poesi og sans for sære detaljer. ?Foto: Hans Arne Vedlog
MORSOM DEBUT: Arne Hjeltnes? debutroman er skrevet med rytme og humor, ofte med skeiv poesi og sans for sære detaljer. ?Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Som en episode av «Gutta på tur» gone bad

Samfunnskritisk og satirisk thriller fra Arne Hjeltnes.

ANMELDELSE: Visste vi det ikke: Det måtte ligge et ideologisk prosjekt bak. I to tiår nå har Arne Hjeltnes gått rundt i allværsjakka si på TV og vært varm og vestlandsmorsom og matglad, så tvers gjennom trivelig at noen hver kunne vært fristet til å ta kniven og smøre ham på brødskiva si.

Prøv ham for eksempel sammen med en raust skåret skive med vellagret lokal gårdsost - eller i en kombo med selvfisket villørret og ramsløkeggerøre. Deilig. Og norsk. Simpelthen for godt til å være sant.

Høyres sentralstyre
For i vår ble han i valgt inn i Høyres sentralstyre. Han har for lengst fått jobb i den sleipe kommunikasjonsbransjen. Og denne høsten romandebuterer forfatteren Hjeltnes med brutalt satirisk oppgjør med norsk landbrukspolitikk, sommerkoteletter og sosialdemokratiet.

På toppen av det hele er det litt morsomt. Hva skal en si til sånt?

Operasjon Brimi
Vår helt er grisebonden Ivar Nimme, som driver fjellgården sin med rørende kvalitetsbevissthet og kjærlighet til dyrene. Inntil kommuneveterinæren dukker opp med de nye EU-regulativene. Ivar iverksetter sin snedige protest mot inngrepet, og makten lar seg terge.

Snart er den trivelige bonden drevet fra gård og grunn av lumske teknokrater. Ivar må ta retten i egne hender. I spann med et eksotisk knippe allierte - hvori opptatt råvareentusiasten og kjendiskokken Ronny Vinge og den fryktløse og rettsindige finansmannen (ikke ord som ofte brukes ved siden av hverandre) Dreyer Motzfeld - innleder grisebonden en voldsom vendetta mot eminensene som har ødelagt livet hans.

Du skjønner tegningen: Det er som en episode av «Gutta på tur» gone bad. Really bad. Som leser venter du stadig å treffe Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie i bandana og bar overkropp (med tollekniven mellom tenna), til fryktløs kamp for enkeltmenneskets rettigheter og småskalaproduksjon i landbruket.

Fylkeskommunefrimureri
Det er egentlig ingen grunn til sarkasmer: Arne Hjeltnes skriver med rytme og humor, ofte med skeiv poesi og sans for sære detaljer. Skildringen av hovedpersonen Ivar Nimme er kjærlig og innsiktsfull, med en litterær nerve i seg som kunne fått mange alvorlige medlemmer av Forfatterforeningen til å bli litt misunnelige. Riktignok er harselasen over sentrumsuforstand og bymakt nokså plump, men det trenger ikke å være noen katastrofe, det har aldri hindret Kjartan Fløgstad.

En skulle bare ønske at grunnintrigen hadde vært litt smartere. Det er mulig det er ren politisk naivitet fra min sine, men jeg må innrømme at bokas skurker - en losje av toppadvokater og fylkeskommunale embetsmenn som i hemmelighet arbeider for å knuse driftige enkeltmennesker (mens de skåler i dyr vin «for en sterk offentlig sektor») - framstår i overkant karikerte.

Det er også vanskelig å like den kalde - for ikke å si aggressive - forakten for systemet som er kjernen i teksten, bak Hjeltnes' tilsynelatende lune smil. Men det er kanskje bare slik tonen er i Høyres sentralstyre om dagen.