Som sverd, så dikt

Hattori Hanzo kalte han seg, månedens poet for januar.

Men egentlig heter han Håkon Øvreås, er 30 år og bor i Oslo.

De som har sett Quentin Tarantinos «Kill Bill», vet at Hattori Hanzo er navnet på en berømt japansk sverdmaker og samurai.

- Jeg tenkte at hvis jeg strakk meg etter kvaliteten på Hattori Hanzos navngjetne sverd, måtte jeg kunne skrive gode dikt. Derfor prøvde jeg ut dette skarpe nicket, forklarer Håkon.

Han studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, men han er også opptatt av musikk og spiller i en gruppe som heter Ramb-ooh (på bandets hjemmeside kan du blant annet høre en ganske kreisi låt som heter «Griser».)

Håkon har vært sporadisk innom Diktkammeret siden desember 2002.

- Jeg har brukt mange ulike nick, men også mitt eget navn. Jeg jobber mye med å skrive, og har gjort det siden jeg var 16-17. Det som driver meg er selve skriveprosessen, det blir dermed ikke så mange ferdige tekster. Men når jeg har brukt Diktkammeret, har det hjulpet meg til å gå tilbake til tekster og jobbe mer med dem, i stedet for å bare fortsette. Det har vært veldig verdifullt.

Les januardiktet

«overgang fra hud til jord II»

så har jeg vært her før, men da som vann

i glasset, en svak trekk fra døra, eller

knakingen i bjelkene når vinden blåser tungt

så har jeg vært papiret i avisen

hver morgen klokken seks på matta

så har jeg vært tilstede men kun

som susing i en vifte

du har alltid sett meg før, som jord

som grønne planter, som støv under senga

Juryens kommentar:

Diktets «jeg» vert her identifisert med ei lang rekke små «uviktige», men likevel svært konkrete og gjenkjennelege ting. Kvar for seg er desse tinga nok små, men til saman representerer dei mange sansar; smak, syn, lyd, og det taktile og stofflege. Poeten nyttar ein godt utprøvd og effektiv teknikk for å seia meir enn det orda tydar. Ved nemninga av nokre punkt, vitaliserer han mellomromet og skapar spenningar mellom elementa. Gjennom den måten diktet er bygd opp på, og gjennom den enkle og ledige framdrifta frå linje til linje, får forfattaren desse tinga og «jeget» til å veksa og omslutta stadig meir. Me forstår etter kvart at dette dreier seg om noko veldig stort og vesentleg. Men noko som ein ikkje kan setja eitt ord på, bare sirkla inn på denne poetiske måten, og så la vera å setja punktum etter.

For juryen,

Helge Torvund

JANUARPOETEN: Håkon Øvreås.