ULIKHET: Den lange skoleferien skaper forskjeller med langvarige konsekvenser. Den bør kortes ned betraktelig, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
ULIKHET: Den lange skoleferien skaper forskjeller med langvarige konsekvenser. Den bør kortes ned betraktelig, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Sommerferien er skadelig

En sommerferie på flere måneder er å gjøre barna en real bjørnetjeneste.

Kommentar

Late dager i sola med grilling og bading. Barna får endelig fri fra skole, teoretisk kunnskap og organiserte aktiviteter. Det er sommerferie! Men alle gleder bør nytes med måte. Trolig får barna en overdose sommerferie.

Det er Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda, som i en kronikk i VG setter tema på dagsorden. Hun foreslår at vi korter ned på sommerferien. Forslaget bør ønskes velkommen.

Bakgrunnen er et funn som har vært kjent i forskningslitteraturen i over 100 år og i lærerprofesjonen enda lengre, nemlig «sommertilbakegangen»: Når elevene kommer tilbake på skolebenken kan de mindre enn når de tok ferie.

En forskningsgjennomgang fra 1996 anslo at ferdighetstapet lå på omtrent en måned i snitt, men tapet varierer stort mellom fag og ikke minst med hvilken familiebakgrunn elevene har.

Men hva så? Livet handler ikke bare om skole og læring. De fleste av oss mener ferie er et selvstendig gode. Det er også klart at ferien kan være en mulighet for å lære andre ferdigheter.

Likevel, selv om sommerferien er aldri så herlig kommer den med en stor kostnad.

Noen barn havner bak sine klassekamerater år for år, eller rettere sagt, ferie for ferie.

Det er ikke tilfeldig hvilke barn som opprettholder ferdighetene i løpet av sommeren. Barn av lavinntekts-foreldre havner så mye som tre måneder etter sine klassekamerater i flere fag i løpet av en sommer.

Sosiologen Karl Alexander fulgte 790 amerikanske barn i 25 år og fant den samme negative virkningen av sommerferien. Men han fant også to andre oppsiktsvekkende funn.

Hvis man ser bort fra forskjellene som skapes i sommerferien, fungerte skolen utjevnende for barn med ulik klassebakgrunn. Altså: Forskjellene ble utelukkende skapt i sommerferien — de ukene barna ikke er på skolen. Med tanke på at flere av barna han fulgte var fra virkelig slette kår er dette oppsiktsvekkende.

Og over flere år hoper disse sommerferieskapte forskjellene seg opp, slik at barna går ut av skolen med drastisk ulikt ferdighetsnivå (se pdf om Alexanders arbeid).

Årsaken er enkel. Mens mange barn leser bøker, løser kryssord og blir utfordret i sommerferien, får andre mager oppfølging. Spesielt er dette alvorlig for innvandrerbarn som bruker hele eller store deler av ferien i hjemlandet uten kontakt med språket i landet de bor og går på skole i.

Når man etter åtte uker kommer tilbake på skolebenken vil noen ligge langt foran, mens andre sliter med å følge med. Hele det kommende året ligger barna uten akademisk oppfølging etter sine medelever.

Noen av dem evner kanskje å ta innpå, men neste sommer forsterkes forskjellene ytterligere. Når barneskolen er omme, er læringsgapet så stort at det forhindrer mange barn fra å lykkes på skolen gjennom den kritiske ungdomstida.

Vi vet ikke sikkert at norske barn opplever et liknende sommerferietap, eller at forskjellene mellom elevene forklares av den lange sommerferien. Dette er det dessverre ikke forsket på her hjemme. Det ville imidlertid vært oppsiktsvekkende om vi ikke skulle sett de samme mekanismene spille seg ut.

Da jeg foreslo at vi burde halvere sommerferien for fire år siden reagerte noen på at kostnaden ville bli for stor. Men det er ikke nødt til å bli dyrere.

Det største problemet er ikke ferie per se, men det lange kontinuerlige læringsoppholdet. Vi kan altså oppnå den samme virkningen ved å fordele ferien jevnere utover året.

Om vi ønsker å kutte ferieuker er det en pris vi bør være villig til å betale. Å lære barn det samme om og om igjen er dyrt. Og ingenting er så dyrt som voksne som ikke har lært seg grunnleggende ferdigheter og faller utenfor arbeidslivet.

Andre mener dagens to måneders ferie er den optimale lengden, men hvorfor det? Det byr på logistiske problemer og mange barn i for ung alder må greie seg selv. At barna skulle trenge dobbelt så lang ferie som sine foreldre er en påstand som mangler troverdighet. Tiden framstår som mye treigere for barn enn den gjør for voksne.

Et alternativ til å kutte sommerferien for alle, er en større satsing på sommerskole — spesielt for barn fra lavinntektsfamilier. Det vil selvfølgelig være billigere og lettere å få gjennomslag for. Men det vil også forhindre at alle som trenger det får tilbudet. Med tanke på læringstapet eller læringspausen som også påføres barn fra mer priviligert bakgrunn, er den universelle løsningen å foretrekke.

Skulle forskning på norske elever vise at en lang sommerferie er en real bjørnetjeneste for mange norske barn, slik det er all grunn til å tro at det er, trenger vi politikere som tør å røre ved den historisk betingede lengden på ferien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook