FRP-KAMPANJE: For aktivitetsplikten. Faksimile: Frp
FRP-KAMPANJE: For aktivitetsplikten. Faksimile: FrpVis mer

Hovedleder: arbeidsledighet

Sosialklienter får aktivitetsplikt, men ledige får ikke mer rett til videreutdanning. Hvor er logikken, Erna?

Aktivitetsplikt og -rett.

Meninger

Fra 1. januar har regjeringen innført aktivitetsplikt for alle sosialehjelpmottakere under 30 år. De som nekter å delta i arbeid eller aktivitet, risikerer å få trekk i sosialhjelpen. Forskningsresultater viser at dette vil kunne få folk fra trygd og over i arbeid, og det er omsorgen for de unges framtidsmuligheter som har vært brukt som argument – særlig fra representanter for partiet Høyre.

Frp valgte denne uka å markedsføre den nye politikken på sine Facebooksider med et bilde av en sovende, dresskledd ung mann på en sofa med en halvspist hamburger hvilende på magen, sammen med teksten: «Krav til unge på NAV». Ledsaget av teksten: «Nå må unge gjøre en innsats for å få penger fra NAV. Vi har innført aktivitetsplikt for unge på sosialhjelp. Bra?»

Denne karikeringen av unge mennesker på sosialhjelp, som kan ha mange og sammensatte problemer som gjør at de er utenfor arbeidslivet, er ekkel og usympatisk. Det er også nok et eksempel på dobbeltkommunikasjon fra regjeringen. Det som av noen i regjeringsapparatet blir framstilt som logiske og velmenende tiltak mot unge som sliter, blir av andre gjort til et slags eksempel på straff som fortjent til sovende slabbedasker.

En regjering skal være forsiktig med slike logiske brister, for politikken er ellers full av dem. Folk som ivrer etter å gjøre en innsats for å komme videre i livet, får ikke nødvendigvis hjelp til det. Faktisk er det eksempler på at det er blitt vanskeligere under denne regjeringen. I helga publiserte vi en kronikk fra en arbeidsledig alenemor som ikke kunne videreutdanne seg fordi hun i så fall ville miste retten til overgangsstønad. Det ville være økonomisk uforsvarlig for hennes lille familie. Reglene ble strammet inn 1. januar i fjor, samtidig som det også ble innført skatt på overgangsstønaden.

Samme motvilje ser vi når det gjelder tiltak knyttet til den rekordhøye ledigheten. Det er bare mulig å kombinere dagpenger og utdanning i maksimalt tre måneder. Det er ikke mye du får gjort på den tida, og Erna Solberg avviste å utvide ordningen i Stortinget i går.

Det får en til å spørre hva som styrer prioriteringene politikerne gjør for å få folk i arbeid. Er det tiltak som er enkle å markedsføre som tøffe grep, eller de som i det stille gjør livet og hverdagen mulig å stable på beina igjen? Hvis man innfører aktivitetsplikt, så bør man kanskje også følge opp med aktivitetsrett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook