NYKLIPPET: Frankrikes nyvalgte president, Emmanuel Macron (i midten), snakker med to unge kvinner på vei ut fra frisøren i Paris i går. Macron fikk 66.1 prosent av stemmene i søndagens valg, mens Nasjonal Fronts Marine le Pen fikk 33.9 prosent. Foto: PATRICK KOVARIK / AFP / NTB Scanpix
NYKLIPPET: Frankrikes nyvalgte president, Emmanuel Macron (i midten), snakker med to unge kvinner på vei ut fra frisøren i Paris i går. Macron fikk 66.1 prosent av stemmene i søndagens valg, mens Nasjonal Fronts Marine le Pen fikk 33.9 prosent. Foto: PATRICK KOVARIK / AFP / NTB ScanpixVis mer

Spådommene for 2017 ser ut til å bli gjort til skamme

2016 vil for mange gå inn i historien som året da det meste gikk i gal politisk retning. Heldigvis ser det ut til at 2017 blir et mye bedre år for internasjonalt samarbeid og demokrati i Europa.

Meninger

Mange ble grepet av pessimisme da vi leste medienes oppsummering av året som var gått. Terroren som preget våren og sommeren ble avløst av valgresultater som gikk i gal retning. Frykt, splittelse og alenegang vant fram. Med Brexit og Donald Trumps valgseier manglet det ikke på spådommer om at 2017 kom til å bli enda verre, ettersom det sto populister i kø for å vinne fram i valg over store deler av Europa.

VENSTRE-LEDER: Trine Skei Grande.  Vis mer

Halvveis i 2017 ser det ut til at spådommene blir gjort til skamme. I Østerrike fikk vi en grønn, liberal og europavennlig president, som slo en kandidat fra ytre høyre i valget. I Nederland trodde mange at høyrepopulisten og islamhateren Geert Wilders skulle vinne, men nederlenderne flokket seg i stedet om andre partier. Blant de store vinnerne var de liberale og de grønne partiene. I lokalvalget i England ble det fremmedfiendtlige UKIP utradert. Og i Frankrike vant den liberale sentrumskandidaten Emmanuel Macron en knusende seier mot høyrepopulisten Marine Le Pen.

Macrons plattform var den stikk motsatte av den euroskeptiske og isolasjonistiske linjen som vant fram i Brexit og i USA. Mer europeisk samarbeid, mer toleranse for annerledeshet forankret i franske – europeiske – verdier, og vilje til å gjennomføre reformer for å skape en bedre framtid for folk ble vinneroppskriften i Frankrike.

Macrons valgseier ble møtt med glede og lettelse over store deler av verden – og sannsynligvis med stor skuffelse i Trumps hvite hus og i Putins Russland. Kanskje er pendelen i Europa i ferd med å skifte retning, bort fra «oss selv først»-tankegangen og tilbake til erkjennelsen av at det er handel, samarbeid, menneskerettigheter og respekt for hverandres ulikhet som gjør at Europa har vært skånet fra krig og konflikt de siste tiårene.

Når populister vinner valg, er det ofte fordi folk faller utenfor eller føler at de har falt utenfor, og stemmer på noen som gir uttrykk for den frustrasjonen og kanskje det sinnet man da kan føle. Når politiske ledere utnytter utenforskapet noen opplever ved å dyrke mistillit og mistro mellom folk, ved å skylde på andre og å peke ut fiender, da havner man fort i en farlig spiral – en spiral der nasjoner blir seg selv nok og risikoen for alvorlige konflikter i samfunnet øker. Noen politikere vil alltid prøve å tjene på å bygge opp skiller og bygge ned tillit mellom folk, enten det er mellom nordmenn og utlendinger, mellom «eliten» og «folket» eller mellom byfolk og bygdefolk.

Den høye grad av tillit mellom borgere og mellom borgere og staten som det norske samfunnet heldigvis er preget av, er under press av enkeltpolitikere og enkeltpartier i Norge også. Denne tilliten har ført til at vi er et samfunn med små forskjeller, lav sosial spenning, lite kriminalitet, høyt utdanningsnivå og en velferdsstat som stiller opp når vi trenger den. Den tilliten må vi ta vare på.

Vi må heller jobbe for å løse og bygge ned konfliktene, glede oss over både det som gjør oss like og det som gjør oss ulike som mennesker. Det er vår jobb å kjempe for mangfold, toleranse, for samarbeid, for fellesskap og for respekten for annerledeshet. Det er vår jobb å vise folk at internasjonalt samarbeid løfter alle land som er åpne, som vil jobbe sammen, som vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi må stå opp for enkeltmennesker og vi må verne om fellesskapet. Vi må stå opp mot dem som spiller på frykt og fordommer.

Ansvarlige politikere frykter ikke framtida til sine barn, men tar ansvar for for å forme framtida til alle våre barn. Ansvarlige politikere frykter ikke framtida, men tar ansvar, finner løsninger og viser vei.

Derfor må vi ta utenforskapet mange opplever på alvor, og jobbe for å bygge sterkere fellesskap som folk ikke faller utenfor. Vi kan ikke ta Macrons valgseier som et tegn på at nå er alt i orden igjen, faren er over og vi kan gå tilbake til hverdagen. Utenforskapet må motarbeides, politisk, sosialt og internasjonalt, slik at flere opplever fellesskap og inkludering, slik at den politiske retningen folk velger blir samarbeid og toleranse, ikke isolasjon og fremmedfrykt. Det skjer bare hvis folk tror at det vil gi en bedre hverdag for alle, også dem selv.

Den utfordringen møtte Macron så ved å snakke om hvordan vi kan bygge broer og sørge for at alle skal føle seg inkludert i fellesskapet.

En effektiv medisin mot populisme er kunnskap og spredning av kunnskap. Det har vært Venstres holdning så lenge vi har eksistert som parti, og det var derfor Johan Sverdrup innførte den felles folkeskolen vi fremdeles har i dag. Fordi kunnskapen må tilhøre alle, ikke bare en elite som har tilgang på den beste utdanningen. Fordi kunnskap gir folk makt, muligheter og myndighet over sitt eget liv. Fordi kunnskap skaper fellesskap,fred og framtidsoptimisme.

Kampen mot populisme i Europa og andre deler av verden er ikke over. Politikere som tror på samarbeid, på Europa og på felleskapene våre må fortsette å ta kampen mot utenforskap, arbeidsledighet og fremmedfrykt på alvor. For er det en ting vi vet, er det at de store utfordringene verden står ovenfor – klimakrisen, fattigdom, grønn omstilling av næringslivet og å ta vare på millioner av mennesker som flykter fra krig, nød og elendighet – disse utfordringene klarer vi aldri å løse alene, hver for oss. Vi må løse dem sammen, i felleskap.

Fortsatt gjenstår valg i Storbritannia, Tyskland og her hjemme før dommen over Europa i 2017 skal felles. La oss håpe at den blir at liberale verdier, fellesskap, toleranse og mangfold trumfer alenegang, populisme, frykt og splittelse. Av hensyn til folk flest. I hele Norge. Og i hele Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook