Sparker i alle retninger

Desemberpoeten både hyller og peker nese til hip hop.

(Dagbladet.no): - Dette var mildt sagt overraskende - og gøy, selvfølgelig. En fin start på året, sier Eirik Nergård (20).

Han er kåret til månedens poet for desember med diktet «fremtidsdystopirap: street bounce ukulele», som er en raptekst.

Signaturen under diktet er Bobby Fischer, som er en av tidenes største sjakkbegavelser. Bobby Fischer vant det amerikanske sjakkmesterskapet som 14-åring, og ble, selvsagt, verdensberømt. - Grunnen til at jeg har tatt den gamle sjakkmesterens navn som nick er at onkelen min er opptatt av sjakk, og har snakket om denne mystiske Bobby Fischer - pluss at det er et kult navn, svarer Eirik på spørsmål om valget av pseudonym.


- Ikke viktig hva jeg tenker

Vi spør også om hva som ligger bak diktet, men Eirik er generelt lite glad i å forklare hva han tenker i forhold til tekstene sine.

- Kanskje mest fordi jeg har klart for meg hva jeg driver med mens jeg gjør det, mens det blir noe mer diffust eller vanskelig å forklare i ettertid. Men også fordi jeg ikke synes at hva jeg har tenkt bør være viktig for den såkalte individuelle lesning. Be that bullshit or not. Men språkuttrykket er viktig i alt jeg skriver, det kan jeg jo si.

Men da han la ut teksten på Diktkammeret, og fikk noen kritiske bemerkninger fra diktlæreren, skrev Eirik følgende:

- Denne teksten inngår i en slags tegneserieaktig syklus hvor det er mitt hallik-alter ego eller whatever, Pimpslap Manolito, som er protagonisten/antagonisten. En nådeløs, substansslukende hallik som har kompiser som kaller seg «Lucky Luke med en dimebag» eller vil «bade i prozac-krana og steine Ann-Marie», er gjerne litt stygg i munnen («vel, jeg er fra undergrunnen»). Pluss at hip-hop-steeloen generelt er litt «tøff i trynet».

Om sjangeren skrev han følgende:

- Om det er poesi å skrive dikt om hvor fine trær er, kan det vel være poesi å skrive sånn som dette også, jeg orker ikke bry meg lenger med hva slags ismer jeg skriver innenfor til enhver tid.


Flere nick
- Jobber du med raptekster til vanlig?

- Ja, jo. Jeg har skrevet raptekster mer eller mindre seriøst siden jeg var 15-16, med ytterst varierende resultater, kvalitetsmessig og ellers. Men de siste par årene har jeg egentlig skrevet mest prosa, både kortere og lengre.

Eirik har deltatt i Diktkammeret i et års tid:

- Kanskje to til og med, undrer han.

Juryen har lagt merke til Bobby Fischer ved flere anledninger, men i den senere tid har Eirik også brukt flere andre nick.

- Det er for å få tilbakemeldig uavhengig av folkets inntrykk av Bobby Fischer-personaen, forklarer han.

Les juryens kommentar:

- Parodi og oppfinnsam ordglede

Månadens tekst er eit dikt som på mange måtar set sjølve diktet som form på prøve. Nett det har jo vore gjort før, men det må like sjølvsagt gjerast på ny og på ny. Ein assosiasjon ein kan få til månadens dikt, er dei tidlege tinga til den svenske konkretisten Bengt Emil Johnson.

I fremtidsdystopirapen til Bobby Fisher er det mange røyster som hevar seg. Heile diktet er replikkar med eit innhald som ikkje så ofte får sleppa til i diktform, respektlause som dei er i høve til det meste av verdiar som måtte forfektast av dei fleste som ennå har ein fasade å ta vare på.

Det er først og fremst eit veldig driv i teksten som riv oss med, og illustrerer nokre av dei mest effektfulle forføringskunstar poetiske verkemiddel kan leggja oss på tunga, slikka oss i øyra med og glitre for våre auger gjennom. Ein vert ført inn i eit dragsug av ord, og snart veit ein verken opp eller ned. Men det er rg ein rå eleganse innimellom, og det er ei utprøving av grensene for kva som kan gå, og noko som ser ut som tilfeldige ord, spontant slengt ut for å rime, rappe eller rape det som står framfor. Dette gjev oss ei kjensle av å vera tilstades når ordrekkefølgja vert skapt.

Det er hip hop og det er parodi på hip hop på same tid.

Her er ikkje minst ein spretten og smittande oppfinnsam ordglede: «kan jeg interessere deg i en tåforlenger?» og «jeg tror jeg stikker i min elektriske gondol». Ja, det er ein dylansk surrealisme over visse parti. Ein opplever også ei satirisk haldning til det tabloide; «en mann med 48 peniser» og ein stor dose sjølvironi; «legg fra deg ordboka, stygge faen».

Alt i alt eit jungelfeberdikt og ein ordmalstraum som fekk juryen til å gje seg over og bli med i svingane, mellom doveggaktige utbrot, onomatopoetikon og «en syngende ulke».

For juryen,

Helge Torvund

I juryen sitter Helge Torvund, Kristian Rishøi, Niels Nagelhus Schia og Maria Børja.

NYSKAPENDE OG SATIRISK: Eirik Nergård er månedens poet med en raptekst. Han har «ein spretten og smittande oppfinnsam ordglede. Ja, det er ein dylansk surrealisme over visse parti,» skriver Helge Torvund i jurybegrunnelsen. Foto: Privat