KRITISK: – Vi må gjøre det vi kan for å stenge de utenlandske spillselskapene ute fra Norge, mener Arbeiderpartiets spillpolitiske talsperson, Anette Trettebergstuen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Sanpix
KRITISK: – Vi må gjøre det vi kan for å stenge de utenlandske spillselskapene ute fra Norge, mener Arbeiderpartiets spillpolitiske talsperson, Anette Trettebergstuen. Foto: Gorm Kallestad / NTB SanpixVis mer

Debatt: Spillpolitikk

Spillselskapene gambler med spillavhengige

Norsk Tipping er verdensledende når det gjelder trygghetstiltak. Utenlandske spillselskaper må stenges ute fra Norge, mener Anette Trettebergstuen (Ap).

Meninger

Leste du om familiefaren Remo, som etter å ha brukt opp familiens penger på gambling og begynt i terapi ble oppringt av spillselskapet med tilbud om 3000 dollar å spille for? «Vi ringer deg igjen,» sa kvinnen som ringte, da han fortalte henne at han var spillavhengig og gikk i terapi (VG 6.12.2014).

Eller om kvinnen i 40-årene som spilte bort sin egen bedriftslederlønn, ungenes sparepenger og diverse forbrukslån før hun mistet mannen og jobben og bare ønsket å dø (Aftenposten 1.10.16)?

Eller om småbarnsfaren Krister, som bruker mesteparten av inntekten til å betale ned på forbruksgjelda han har fått på grunn av spilleavhengighet, og forteller om en hverdag der økonomien tyrer det meste i livet?

Slik kunne jeg fortsatt. Og enkelthistoriene burde i seg selv være nok til at vi gjør det vi kan for å stenge de utenlandske spillselskapene ute fra Norge. Men de altfor mange historiene om spillavhengige som ødelegger både livet og familien, er åpenbart ikke gode nok argumenter for spillinvestor Morten Klein og Michel Sterk i Folkeautomaten, som kritiserer meg for å ville bevare den norske enerettsmodellen. Så jeg skal gi dem noen andre argumenter, med utgangspunkt i kritikken de kommer med. (Og denne gangen med referanser, slik at de kan spare seg for å beskylde meg for å komme med alternative fakta.)

1. Sterk mener jeg vil straffeforfølge enkeltpersoner og bedrifter som følger dagens lovverk til punkt og prikke. Selvsagt vil jeg ikke det. Men det er vel få andre enn spillselskapene selv som mener de følger loven til punkt og prikke. I den konkrete saken med Ari Behn og Folkeautomaten uttaler direktøren i Lotteritilsynet at: «De har ikke løyve, og dermed driver de med ulovlig markedsføring. De omgår norsk lov, bevisst.

Ifølge norsk lov skal det skal være monopol på pengespill i Norge, og det må vi forholde oss til.» Det er bare Norsk Tipping og RiksToto som har lov til å tilby pengespill på nett. De utenlandske spillselskapene har verken lov til å tilby eller til å markedsføre spillene sine i Norge, og norske banker og finansinstitusjoner har ikke lov til å formidle penger til utenlandske pengespillaktører (de aktuelle lovene er fint oppsummert her. Disse lovene omgås daglig.

2. Både Sterk og Klein mener EØS-reglene gir dem fritt spillerom i Norge. Men spillbransjen er nettopp ikke regulert innenfor EU, og den norske pengespilloven og praktiseringen av den er i samsvar med EØS-retten. Hvert land har sine egne regimer, der noen har lisensordninger, og noen har monopol. 15 land i EU har innført ulike former for blokkering av utenlandske spillselskap for å beholde nasjonal kontroll på spillpolitikken. Det samme ønsker Arbeiderpartiet å gjøre i Norge.

3. Det store flertall av norske spillere spiller på norske, lovlige spill, som Norsk Tipping og Rikstoto. Utenlandske spillselskap står for om lag ti prosent av markedet, ifølge anslag fra Lotteritilsynet. (Se for eksempel regjeringens spillmelding, side 27.

Mens Sterk hevder markedsutviklingen gjør det nødvendig å slippe de utenlandske spillselskapene inn, mener jeg den viser at enerettsmodellen i hovedsak fungerer godt, men at vi må få på plass tiltak som kan få den til å fungere enda bedre. Det viktigste her er å beskytte enerettsmodellen mot konkurranse fra utenlandske spillselskap som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge.

4. Går vi tilbake til de spillavhengige, vet vi at stadig flere av de som har problemer, spiller på utenlandske nettkasinoer. Blå Kors melder om at «en stigende andel av henvendelsene til dem gjelder nettopp spillavhengighet».

Sterk viser selv til Lotteritilsynets befolkningsundersøkelse, selv om tallene derfra bør overbevise enhver om at det ikke er noen god idé å gjøre det lovlig for kommersielle spillselskaper å tilby spill i Norge. De viser nemlig at nær halvparten av dem som spiller på utenlandske nettkasinoer, er risiko- og problemspillere. I 2013 var det tilsvarende tallet på en tredjepart.

Tallene viser også at utenlandske pengespillselskaper er nevnt i over halvparten av samtalene ved Hjelpelinjen. Det er riktig at Norsk Tipping også tilbyr spill som kan være risikable for dem med spillproblemer. Men Norsk Tipping er samtidig antagelig verdensledende når det gjelder trygghetstiltak rundt sine spillere. Med reell registrering av spillere, aldersgrense, tidsgrense, beløpsgrense og obligatorisk tapsgrense reduseres risiko. Spillerne må også gjennom playscan-testing for å vurdere risikoprofil, og Norsk Tipping har nå på gang et prøveprosjekt der de følger opp spillere med en negativ utvikling i spillemønster. Det er også interessant at hver gang jeg ytrer meg om den norske spillmodellen og viktigheten av å ivareta den, er det utelukkende ultraliberalister og folk som vil tjene penger på en liberalisering, som svarer meg. Det er ikke rart at de kommersielle spillselskapene ønsker å putte norske spillpenger i egen lommebok. Men for oss andre burde saken være enkel: Spillpengene må heller gå til ny garderobe på Midjord eller en lysløype til allmenn bruk enn til feriepalasser for noen få på Malta, slik Brede Hangeland har poengtert.

For både Sterk og Klein underslår det faktum at overskuddet fra Norsk Tipping går uavkortet til gode formål – til humanitære organisasjoner, idrett, kultur og frivillighet i hele landet. Når modellen som sikrer dette, samtidig er den som best hindrer spillavhengighet, er det ingen grunn til å gamble med den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook