Sprit mot alkoholisme?

VELFERDSSAMFUNNET: I Dagbladet 31. juli skriver Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk at jeg vil jage, fengsle og bøtelegge rusmisbrukerne. Dette er sludder. Men hvis gaten også er den rusavhengiges gate, så må regler for ansvar og orden også gjelde rusmisbrukeren. Hvis ikke, blir gaten en frisone for misbrukere, slik vi har sett i Skippergata.

SIDEN KNUTSEN mener at mine meninger skyldes møblert bakgrunn, skal jeg innrømme at jeg er farget av bosted og miljø. Jeg bor i et sentrumsnært område for «vanlige» folk. Jeg vet at de som bor der, er mer avhengige av trygghet og orden enn de som reiser opp til sine villaer. Hvem rammes mest der det er utrygt? Ikke ressurssterke menn som Knutsen og jeg, men kvinner, især eldre. Knutsen er ikke blant ofrene for veskenapping ved Karl Johan.Knutsen argumenterer for den ekstreme narkotikaliberalisme med legalisering i humanismens navn. Det er banalt å gjenta det, men det er heroinet som dreper. I Knutsens argumentasjon teller ikke det mest opplagte. Hvis vi skal redde liv, må vi gå den motsatte veien: Sette tydeligere grenser, satse mer på forbygging og bedre behandling, i tillegg til nødvendig skadebegrensning for brukerne som aldri greier å slutte.

OG ÆRLIG talt: Hvor ender vi hvis tilgang på ren heroin og sprøyterom er narkotikapolitikkens mål? Er det verdig å sette sprøyte i lysken i et sprøyterom? Jeg har hatt mange møter med tidligere rusmisbrukere. Ingen av dem deler Knutsens syn.Og så var det Rune Gerhardsen. Den 1. august skriver han i Dagbladet at jeg er naiv som tror vi en gang for alle kan løse problemene med prostitusjon, narkotika, kriminalitet og tigging. Men, det er ikke jeg som tror at man kan fjerne kjøp og salg av seksuelle tjenester ved å forby det. Det er det Oslo Arbeiderparti som gjør. Og jeg er enig med ham i at det er naivt.Han mener jeg er smålig fordi jeg ikke skriver at Arbeiderpartiet er opptatt av ansvar, at han selv var mot snillisme for 15 år siden, og at Bjarne Håkon Hansen kommer fra Arbeiderpartiet. Det første skal jeg huske på. Det siste regnet jeg med at de fleste hadde fått med seg.

JEG ANTAR at Gerhardsens egentlige ærend er å markere eierskap til kritikken mot snillisme. Bare så synd at hans eget partilag har brukt så mye krefter på å distansere seg fra det, og mangt har da også skjedd siden 1991. Gerhardsen gjør et nummer av at vi må få forbud mot å bære drapskniv på gaten. Dette har vi hatt lenge. Dermed kommer vi til hovedpoenget. Det viktigste er ikke flere forbud, men å sørge for å overholde de vi har, og ikke motarbeide arbeidet for at det skjer. Det er nettopp her Oslo Arbeiderparti har havnet i selskap med naive teoretikere på venstresiden. Partiets fremste sosialpolitiker i Oslo, Trond Jensrud, krevde i sommer stans i Oslopolitiets aksjon for et tryggere sentrum av hensyn til tiggere, prostituerte og rusmisbrukere. Men hva med alle andre? Og nylig leste vi at Arbeiderpartiet vil at det skal «åpnes for lovlig narkotikaomsetning ... på et sentralt sted der færrest mulig blir berørt», ifølge Jensrud. Oslo - fristedet for heroinomsetning? Gerhardsen gjentar ønsket om å etablere nye utendørs samlingsplasser for rusavhengige tilsvarende Plata. Hvor skal de være? Skal det omsettes stoff der? Og hvis ikke, hva er poenget med å være der? For rusmisbrukeren skal vel fortsatt gå fritt?En alkoholikers vei ut av avhengighet medfører tunge abstinenser. Men, ingen ville vel i sin villeste fantasi foreslå at samfunnet skulle dele ut sprit til alkoholikeren som et smertestillende tiltak. Hvorfor skal vi behandle narkomane helt annerledes?