Står opp fra de døde

Alexandre Dumas\' figurer, det være seg musketerer eller grever, gjenoppstår og gjenoppstår på tv og film.

Jim Caviezel er den siste selverklærte adelsmann av Monte Cristo, en hevnens rettferdige engel.

Kevin Reynolds\' versjon av Dumas\' klassiker lever overraskende godt på lerretet, rett og slett fordi regissøren holder fast ved eventyrets opprinnelige tone. I stedet for å fiffe det opp til 2002-stemning fører han oss tilbake til en svunnen tid av gode, gamle helters kamp mot svik og forræderi - med sverd i hånda og lidenskapelig raseri i hjertet.

Grusom hevn

Caviezels Edmond Danths har all grunn til å være forbannet. Det ene øyeblikket er han en lykkelig forelsket, enkel sjømann i Marseille, i det neste befinner han seg på fangeøya Chbteau d\'If, uskyldig hensatt dit ved en sammensvergelse iscenesatt av hans venn Fernand (Guy Pearce).

Fernand vil ha Edmonds kjæreste Mercédhs (Dagmara Dominczyk).

I ei råtten celle vansmekter vår mann i 13 år, men han møter også presten Faria (Richard Harris), som skolerer Edmond boklig og trener ham fysisk. Prestens død blir hans fluktmulighet, da utstyrt med et skattekart innbringende nok rikdom til å innta Paris som greven av Monte Cristo, dre vet av ønsket om den grusomste hevn over fordums forrædere.

Caviezel og Pearce er mest kjent som karakterskuespillere, og deres evner i faget tilfører begges personer nok kjøtt og blod til at de interesserer utover eventyrstadiet - selv om Pearce i sekvenser leker seg i overkant med arrogansefaktene. Mot dem blir Dominczyk det reine slaktoffer. Hun har sant nok ikke mye å gå på fra manus\' side og greier aldri å slite seg fra pyntedokkelenkene.

Med liv og sjel

Nå kan vi saktens undre oss over sånt som at tenner råtnet gjennom 13 år i fangehullet, straks blir perlehvite ved hovedpersonens inntreden i adelsstanden, men pytt, pytt - vi snakker altså eventyr.

Det er et eventyr med keisere, konspirasjoner, smuglere, løgnere, lurerier, nevekamp, kjærlighet og død, som satt vi der og opplevde barndommens historier.

Noe langdrygt, riktignok, men godt nok en sommerkveld.