Steinerskolens ansvarsfraskrivelse

LÆRERKOLLEGIET ved Rudolf Steinerskolen i Bergen gikk i Dagbladet søndag 4/9-05, ut med syv punkter til oppklaring av det Kaj Skagen og andre måtte ha misoppfattet når det gjelder skolens rutiner og regler. Skolen finner ingen grunn til misnøye vedrørende skolens praksis, og ser med forundring på Kaj Skagens utspill. For de av oss som de siste årene har vært berørt av noen av de konfliktsakene Skagen refererer til, føles denne bagatelliseringen av kritikken svært krenkende. For oss har konfliktene medført store påkjenninger, både for våre barn og oss selv. Noen av oss har i siste instans følt oss nødt til å ta barna ut av skolen, etter langvarige forsøk på å komme til en forståelse. Vi ønsker ikke å gi konkrete eksempler her, av hensyn til barna. Sakene det har dreid seg om, gjelder alt fra store avvik i skoleplanen og uholdbare undervisningssituasjoner, til alvorlige og lovstridige utfall mot og krenkelser av barn. Det stemmer ikke at skolen har en god dialog med dem som slutter. Svært mange av dem som tar barna ut, gjør det av mangel på en slik dialog. Som foreldre har vi hovedansvaret for våre barn. Når man ser at problemer har fått utvikle seg uten at foreldrene er blitt informert, vil man naturlig nok engasjere seg for å få ordnet opp i vanskelighetene og trygge barnas skolehverdag. I utgangspunktet tar man det også for gitt at de ansvarlige lærerne og skolen vil samarbeide om å løse problemene. Men dessverre kan det det man først trodde var et viktig initiativ til barna og skolens beste vise seg være et høyst risikofylt foretakende. Retter man kritikk mot skolen skal man nemlig gå svært forsiktig frem hvis man vil at engasjementet ikke skal bli oppfattet som mistillit. Ved at skolen ikke takler kritikken og i stedet oppfatter den som fiendtlighet mot skolen, kommer selve saken fort ut av fokus, og de uholdbare forholdene man pekte på får fortsette uforandret. Når samarbeidet ødelegges av slike misforståelser, er veien til konflikt svært kort. På dette stadium blir man som foreldre naturlig nok stadig mer pågående for å få løst saken - det er våre barn det gjelder, og de lider under mangelen på en avklaring av forholdene. Fra skolens side opplever man derimot en tiltagende taushet, unnvikenhet, og ansvarsfraskrivelse. Til slutt skjønner man at problemet ikke lenger eksisterer for skolen. Det er foreldrene og barnet som er blitt «problemet».

Å STIGMATISERE motparten på denne måten er en kjent og velbrukt taktikk for å unngå å måtte forholde seg til innholdet i en sak. Det er en sterk form for avvisning og ekskludering som kan lamme alle muligheter for løsninger. Når dette skjer i forhold mellom voksne som har felles ansvar for barn, er det barna som blir mest skadelidende. Den velkjente antydningen fra lærerhold i en slik konflikt, om at barnet kanskje ikke passer i steinerskolen blir fort merkbart for barnet selv. Å føle seg uønsket og avvist i en skole som har vært ens trygge plattform i mange år, er en alvorlig psykisk påkjenning for et barn, og burde aldri forekomme.Steinerskolen har et unikt tilbud til elevene på enkelte områder, og vi opplever lærere som gjør et enestående arbeid. At det forekommer uholdbare forhold i skolen parallelt med dette, er også en realitet. Det skulle være totalt unødvendig å gå i skyttergraven eller skygge unna de utfordringene som ligger i å ta dette på alvor. Når Steinerskolen i Bergen møter Kaj Skagens kritikk med å liste opp sin egen fortreffelighet, og deretter sette ham i et meget tvilsomt lys, gir de uten å vite det, selv det beste eksemplet på sin egen ansvarsfraskrivelse.

EN AV SKOLENS meget dyktige pedagoger kom for et par år siden i en fastlåst konflikt med ledelsen ved skolen. For å løse saken ba hun til slutt om ekstern megling. Hun fikk følgende svar fra en i ledelsen: Dette er ingen konflikt, derfor trenger vi heller ingen megling. Skolen mistet dermed en av sine mest engasjerte og kompetente lærere. Man kan undre seg over hvor mange gode lærere og engasjerte foreldre og elever skolen har råd til å miste, før de tar kritikken innover seg, tør å møte konflikter og lærer seg å håndtere dem på en konstruktiv måte.