DÅRLIG PÅ MARKETING: - Man blir en parodi av seg selv. Jeg prøver å tenke minst mulig på hva andre tenker, og siden jeg uansett er utrolig dårlig på marketing må jeg heller bare være meg selv. Men når jeg ser Ylvis parodiere Sondre Lerche ser jeg jo at et kommer fra et sted, sier TV 2-aktuelle Sondre Lerche. Foto: Lars Myhren Holand
DÅRLIG PÅ MARKETING: - Man blir en parodi av seg selv. Jeg prøver å tenke minst mulig på hva andre tenker, og siden jeg uansett er utrolig dårlig på marketing må jeg heller bare være meg selv. Men når jeg ser Ylvis parodiere Sondre Lerche ser jeg jo at et kommer fra et sted, sier TV 2-aktuelle Sondre Lerche. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

Stemmesanker

Sondre Lerche (29) har tatovert armen, begynt å ta armhevinger og kranglet med Marion Ravn på Twitter. Og takket ja til TV 2s talentshow «The Voice».

DET VAR LIKE FØR JUL, midt i den verste smørkrisa landet hadde sett siden krigen, og på en naken scene i et tomt konsertlokale i Oslo, ett eller annet sted der inne i den gule røyken, sto Sondre Lerche og ble tatt bilde av mens han snakka om ... hår.

Sitt eget hår. Sitt eget rufsete, uvidalsassoonerte hår.

- Men det er også det eneste jeg er forfengelig på. Min kone sier at jeg en gang forkastet en hel musikkvideo vi hadde filmet bare fordi jeg ikke var fornøyd med hvordan det lå. Men dét, sier han,

- ...det husker ikke jeg, altså. Hun insisterer på at det er sant. Men hva var det jeg skulle si igjen? Jo, men du kan jo ikke inngå det kompromisset det er å bruke hårprodukter - spray og voks og sånt dritt - jeg mener, da er det jo ikke noe gøy lenger. Altså, heller se ut som en idiot og ha det gøy, enn å gå gjennom livet stiv som en pinne bare for å prøve å se bra ut hele tiden. Akkurat det tror jeg veldig sterkt på.

NÅ FINS DET SANT Å SI dem som ikke syns Sondre Lerche Vaular - som er hans hele navn (han er fetteren til Lars Vaular) - har sett like «bra ut» i det siste.

Da han slapp sitt sjuende album i mai ifjor, det selvtitulerte albumet som er spilt inn med et delvis nytt band i USA og som han selv føler er «essensen av det jeg skal holde på med de neste årene», bare med det etter hvert sedvanlige bildet av seg selv på coveret, lurte for eksempel en del folk på om han hadde vært syk.

- Jeg synes jo det er et fint foto. Det gjør jeg. Men her om dagen leste jeg at Pitchfork har kåret det til et av de styggeste albumcovrene i hele 2011, så...

Han begynner å le.

TATOVERT: Sondre Lerche er gift med skuespiller Mona Fastvold Lerche. Nå har han også tatovert navnet hennes på armen. Her fra «Hotel Cæsar» sitt julebord for noen år siden. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

- Hva kan jeg si, det er jo bare et bilde av ansiktet mitt.

IKKE BARE SER HAN MER syk ut enn han faktisk er: også andre ting er annerledes ved Sondre Lerche i 2012.

Én ting er denne maskuliniseringen som åpenbart har funnet sted, og som kulminerte med at han sist sommer gikk og fikk tatovert inn navnet på kona - Mona (Fastvold Lerche, red.anm), som også er navnet på hans nyetablerte label - på innsiden av venstre underarm, dette bare noen måneder etter at han begynte å trene og på det meste, før det påfølgende turnéprogrammet gjorde sånt umulig, tok 75 strake armhevinger om morgenen (et «utrolig spisst haleben» gjør at han ikke tar like mange sit-ups).

Det er det ene. En annen er at han i slutten av måneden, etter å ha avslutta en to ukers miniturné på platebutikker rundt omkring i landet («man må jo nesten bare gjøre det nå, mens de fortsatt fins»), dukker opp i TV2s artistkonkurranse «The Voice» som såkalt mentor, enda Urørt-dommer sannsynligvis burde ligge mye nærmere hjertet hans.

- Jo, men det gjorde jeg for fem år siden, sier han.

Han kikker opp av en stor BLT-sandwich som han knapt skal komme til å røre.

- Det er likevel ikke helt det mange ville trodd om deg?

- For å si det sånn: jeg hadde et lass med fordommer selv. Realityserier er ikke en verden som er min, akkurat.

EN BERGENSER I BROOKLYN: Sondre bor i New York på sjuende året. - Når folk spør når jeg skal flytte hjem igjen, må jeg bare svare: jeg aner ikke. Har aldri visst det, sier han. Foto: Johannes Worsøe Berg Vis mer

EN KORT FORKLARING KAN være på sin plass her: De fire mentorene - Magne Furuholmen, Hanne Sørvaag og Yosef Wolde-Mariam (Madcon) er de tre øvrige - skal alle samle sammen hver sin pool med 14 deltakere, alle plukket ut med ryggen til, som én etter én må ta den lange reisen hjem.

- Jeg kan nok garantere at jeg har det særeste laget, sier Sondre.

Han flirer.

- Det var vel ingen bombe, kanskje.

Skulle dessuten flere av mentorene ønske seg samme deltaker under utvelgelsen, er situasjonen plutselig snudd helt på hodet: Sondre må da ut og slåss om vinne deltakeren.

- De må velge mellom deg og A-ha?

- Ja, på en måte. Og noen vil da velge Magne på grunn av at han har en stor og lang karriere å vise til, mens andre vil velge meg fordi jeg driver med noe som er... i en litt annen gate.

FØR JUL HAVNET HAN I EN Twitter-beef med Idol-dommer Marion Ravn (på sin norskspråklige konto, vel å merke - han har også en engelskspråklig, som han blant annet benytter til å diskutere det britiske 80-tallsbandet Prefab Sprout med Fleet Foxes-vokalist Robin Pecknold).

EN UNG PRISVINNER: Sondre platedebuterte, og vant Spellemannprisen som årets nykommer, som 21-åring. Foto:Terje Bendiksby / SCANPIX Vis mer

«Så på Idol i går og må med sjokk/respekt melde at at ingen av de to søte finalistene ville kommet noen vei i The Voice », skrev han, og fikk øyeblikkelig svar fra Ravn.

«Alle som vi ikke sendte videre er jo de som har meldt seg på The Voice. Så det TVILER jeg på! Jenny er en fantastisk artist!».

- TV er et veldig skråsikkert medium, sier Sondre.

- Jeg hadde jo aldri sagt ja til dette hvis jeg bare skulle sitte og mene i øst og vest om mennesker jeg aldri har møtt før. De som tar seg best ut på skjermen er ofte de som kommer lengst også. Og det er ikke nødvendigvis de som er de mest spennende.

- Det har vel blitt bevist et par ganger nå at de som er penest og synger finest på TV ofte er de samme som man glemmer med det samme etterpå. Altså, mange er flinke, men de mangler retning. Min jobb som mentor, eller vår jobb, da, er å hjelpe dem til å bli mer tydelige.

FOR FOLK SOM VAR DER helt fra begynnelsen, som var der da han åtte år gammel begynte å spille med sin søster, som var der da han sto på toppen av Fløybanen og solgte ferske baguetter («det vil si, helsetilsynet ville nok ha hatt noe å si om hvor ferske de faktisk var») til turister om sommeren eller jobba i farens klesbutikk for å kunne finansiere platene han så seg ut hver gang han trålet platebutikkhyllene i sentrum, som var der da han som 14-åring ble plukket opp av den bergenske produsenten Hans Petter Gundersen, som var der når han gjorde sine første nølende konserter på gamlehjem og teenagedisco, der de eldre ikke forsto tekstene, og gangsterkidsen ropte hånlige spørsmål om hvorvidt dette var «kirkekonsert eller disko» idet konserten nådde sitt klimaks - for disse var Sondre Lerches platedebut for elleve år siden et naturlig resultat av år med prøving og feiling.

For alle oss andre var Sondre Lerche 18 år gammel en fiks ferdig artist som vi ikke skjønte hvor kom fra.

- Det er sikkert mange som fortsatt tenker på meg som han der litt veslevoksne fyren på 21, sier han, og et minutt senere har han plutselig stått der og smilt og veivet med armene og hørt ut som en bablete Ylvis-parodi på seg selv.

SISTEPLATA: Og et av årets styggeste platecover, ifølge det toneangivende nettstedet Pitchfork. - Hva kan jeg si, det er jo bare et bilde av ansiktet mitt, svarer Sondre Lerche. Vis mer

- Jeg hadde veldig ... jeg hadde jo, altså, uansett om ingen likte det jeg gjorde, så hadde jeg så mye selvtillit at - og jeg visste at om det bare var meg som fikk noe ut av det jeg lagde så var det bra nok for meg, det var jo, jeg mener, eg var beinhard, jeg skulle ikke inngå noen kompromisser, og jeg syntes jo jeg hadde laget verdens beste plate, alle burde høre dette, ikke sant, alle burde bare bli slått i bakken, liksom, men jeg forventet jo aldri noen karriere utenfor Norge, selv om du håpte litt på det inni deg og drømte om at noen også utenfor Norge en dag ville oppdage det du drev med og, nei, eg vet ikkje, jeg gjorde bare det som var min greie.

- Du har sagt at du var en litt pretensiøs tenåring?

- Og det var jeg nok sikkert. Men du må jo ha noe å komme med, ellers blir det jo ordentlig pinlig. Jeg hadde jo jævlig mye må komme med, såpass ærlig skal jeg være, men du har også et større behov for å vise hvem du er når du er ung, i en hver sammenheng. Du blir besatt av å vise alt du kan. Da jeg ga ut «Faces Down» sa jeg for eksempel at jeg lagde psykedelisk pop. Sondre Lerche, the psych pop sensation, alt det der, ikke sant. Og ja, det finnes elementer av psykedelisk pop der, men det er jo noe annet.

DET ER SJU ÅR SIDEN HAN flytta til New York. Fortsatt spør folk om når han han har tenkt å flytte hjem igjen.

- Og da må jeg bare svare: jeg aner ikke. Har aldri visst det. Jeg har kunnet leve av dette siden videregående, men samtidig blir du også vant til at den ene måneden er du steinrik, den andre har du ingenting, og derfor kan jeg bare planlegge så langt som til slutten av neste turné. Så svaret kan være en måned, et år, sju måneder. Eller aldri. Det hender jo at jeg tenker, liksom, «er vi helt fucked?» Jeg bor jo i et land som er mer føkket enn de fleste - alle land er føkket til tider, selvfølgelig - og siden jeg ikke stoler helt på media der borte og heller ikke er så flink til å følge med på alt som skjer, så skjer det jo at jeg våkner midt på natta og tenker, «burde jeg egentlig være livredd?»

BURT BACHARACH, JOHN LENNON og Elvis Costello; les en hvilken som helst anmeldelse av en hvilken som helst av de sju platene hans, og ett eller flere av disse navnene dukker alltid opp.

- Kjenner du deg igjen i bildet folk har av deg?

- Det er kanskje denne flinkis-greia, da, som folk ofte snakker om, som jeg innimellom kan bli litt trøtt av, men jeg kan jo liksom ikke kreve at folk skal ha et bilde av meg som er helt i samsvar med virkeligheten heller. Det er tross alt ingen menneskerett å bli forstått, sier han.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • De har 28 millioner «likes» på Facebook. Les historien om Artige.no - nettsida som får norske u-skolelærere til å rive seg i håret. • Skuespiller Jonah Hill om prestasjonsangsten før han spilte inn film med Brad Pitt • Noen studenter sper på studielånet med å selge sex. Vi har møtt en av dem. Vis mer

- Sju album på elleve år: Det ligger en Best-of-skive rundt hjørnet her et sted?

- Altså, jeg er så veldig lite klar for å bli nostalgisk. Hvem er det som trenger Best of-CD'er uansett? Jeg mener, det er jo allerede et antikk konsept - alle kan sette sammen sine egne spillelister i dag på Spotify, uten hjelp fra plateselskapene. Kanskje kunne jeg ha gitt ut en boks med demoer og outtakes og slikt, men... jeg vet da søren, jeg, det er jo mye gøyere å lage noe nytt enn å gå og rote rundt i sitt eget arkiv. Folk som bruker mye tid i egne arkiv er som regel ikke på toppen av karrieren. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men jeg må bruke tiden til å lage nye ting. Komme meg videre.

Om årene ikke akkurat flyr ifra ham, så har han merket at han ikke lenger har tid til å, som han sier, sulle rundt grøten i det uendelige.

- Jeg har nok blitt litt mer konfronterende og skjærer igjennom litt lettere. Men jeg er jo en hyggelig fyr, så jeg tror nok de fleste ser litt igjennom fingrene med akkurat det. En av konsekvensene av dette er at kroppen innimellom bare låser seg. Det skjer når han jobber med noe som ikke engasjerer ham. Han klarer ikke å late som. Alt stritter imot.

- Og derfor er det så viktig å velge de riktig folkene. For meg skal det være en fest å gå i studio og lage en plate med mine mest talentfulle venner, da skal det være latterkrampe hver dag i to uker, klokka skal være seks om morgenen uten at du merket det.

- Det skal være som å være inni en boble, der tid og sted ikke fins lenger. Fortapt i prosessen, liksom, sier han og drar hånden gjennom luggen enda en gang.

- Det er som med håret. Det skal bare føles riktig.