Stemningsmettede flyttetanker

Trine Ness har skrevet «flyttetanker», månedens kammerdikt for mai. Det kan du høre henne lese på café con bar søndag.

Søndag er Norges Poesidag og Henrik Wergelands fødselsdag. Dette markeres blant annet på café con bar i Oslo, hvor Trine Ness vil dele sine flyttetanker med oss. Arrangmentet starter kl 1900, og du kan lese mer om det i kammeret.

Forrige måned innførte kammermester Helge Torvund inn en ny tradisjon, nemlig å trekke fram flere kammerdiktere som gjør seg bemerket. Dette gjør han også denne måneden.

flyttetanker

Skrevet av trine ness

2. mai 2001 kl. 23.11

vi flytter alle sakene mine over

til noe som er annerledes

alle tingene mine blir løftet hit

de har kommet når jeg kommer

de står her på dette gulvet

de står her i det rare lyset

som faller gjennom det åpne vinduet

vi står i en klump midt i det store rommet

vi er rare og nye

Juryens kommentar:

«Dette er eit veldig fint dikt om ein ting dei fleste har opplevd. Den sterke emosjonelle reaksjonen på å forlate eit romleg haldepunkt i tilværet, kva er vel meir handfast enn hus og rom i våre liv? Og så stå der med alle tinga, som brått blir merkeleg nakne og «tingete.» trine ness skriv «vi står i en klump,» noko som også får ein til å tenkja på ein klump i halsen, og alt er så rart, lyset, golvet.

Dette diktet slo oss sterkt. Ingen sterke effekter, men eit sterkt dikt, lågmælt og direkte tale til hjarta.»

På vegne av juryen, Helge Torvund

Les også de andre tre diktene som ble framhevet denne måneden.

Juryen har denne måneden bestått av Unn Conradi Andersen, Håvard Rem, Mariann Aalmo Fredin og Maria Børja.

Språket er musikk

Denne månaden vil eg igjen fokusera litt ekstra på to namn. Den eine er ei av søylene på Diktkammeret, nemleg Unni Fossbakken, som stadig leverer gjennomarbeidde dikt, med ein særeigen blanding av natur, kropp og språk. Titlar som «jeg har slukt naturens fargepalett» og «bland meg gjerne med honningen din» fortel litt om dette.

«Språket må ha spenning, variasjon og forskjellig intensitet. Rare ord henger nøye sammen med våre erfaringer og skaper nye lydbilder og utvider vår oppfattelse. Og de gamle ordene kan oppleves på en ny måte i nye sammenhenger,» skreiv ho i ein kommentar ho kalla «Språket er musikk». Dette fortel også noko om hennar rolle på kammeret, utover det å skriva eigne dikt. Ho er ein seriøs kommentator, heile tida ute etter å framelska det beste i tekstane til andre. Sjølv skriv ho:

jeg løper og løper

til et rødt bær sier

stopp

Den andre er ein av månadens nykomarar, Tormod Tørresdal, som i løpet av nokre hektiske maidagar leverte ei rekkje rytmiske og rima tekstar på utprega stavangerdialekt. Som så ofte på diktkammeret, kan det her og der gjenstå litt perfeksjonering, men dikta hadde sving og driv, ein lun humor, ein skarp snert eller eit absurd poeng, noko som gjorde at det vart mange glade stunder for oss som las. Refrenget på den eine songen «Gjørr någe någen nå» sveiv som ein fengjande slagar i hovudet på diktlæraren:

Kom gjørr någe någen

Gjørr någe någen nå!

Purken har gutten i grepet

Gutten bler slappe og blå

Snart e' an kalde og daue

Hekkan så galt det kan gå

Kom gjørr någe någen

Gjørr någe någen nå!

Andre flotte songar inkluderer «2CV» og «Telt for to», «Steggen» og «Fritt Fall».