MEDITATIVT: Musikken flyter uforstyrrelig, men med atskillig temperatur i Arve Henriksens verden. Nå har han nok en gang samarbeidet med Jan Bang, både på sitt eget og Bangs nye album. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET
MEDITATIVT: Musikken flyter uforstyrrelig, men med atskillig temperatur i Arve Henriksens verden. Nå har han nok en gang samarbeidet med Jan Bang, både på sitt eget og Bangs nye album. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADETVis mer

Stillferdige fortellinger

Med nye album og felles lanseringskonsert bærer samarbeidet til Arve Henriksen og Jan Bang nye frukter.

ALBUM: Under et år etter «Solidification», praktboksen med tre tidligere Arve Henriksen-album pluss et nytt («Chron»), kommer nå trompeterens «Places of Worship» (utgis fredag).

ARVE HENRIKSEN: Inderlig og søkende. Vis mer

I 10 forholdsvis korte forløp, de fleste meditative, står Henriksens etter hvert ikoniske trompettone(r) klanglig omsvøpt av Jan Bangs og/eller Erik Honorés samples og synther, og hans nesten like karakteristiske kontratenor er også representert.

« «O que será» »

Stefano Bollani, Hamilton de Holanda

5

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

SOM albumtittelen mer enn antyder, har musikken sakrale drag, men den klinger langt mer åpen, søkende og undrende enn dogmatisk dyrkende og tilbedende. Himmelen er høy i disse inderlige ytringene, som i både toneganger og titler synes å knytte flere himmelstrøk til et norsk vestland der overveldende, katedralske naturinntrykk nødvendigvis må sette både tanke- og tonespor i den som våger å slippe dem inn.

JAN BANG: Klangfortellinger med spenst og dybde. Vis mer

TREKLØVERET Bang/Honoré/Henriksen gjør seg også sterkt gjeldende på Jan Bangs «Narrative from the Tropics», også den utgivelsesklar om to dager. Bang opptrer som komponist/medkomponist med sampling/programmering som instrument, og forteller sine historier i et lavmælt klangspråk der fargene og sjatteringene er mange og ulike, frambrakt av det nevnte trekløveret og øvrige gode krefter som bl a Sidsel Endresen, Nils Petter Molvær, Stian Westerhus, Eivind Aarset og Lars Danielsson.

« «O que será» »

Stefano Bollani, Hamilton de Holanda

5

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

Bangs album kan oppfattes som mer abstrakt og lydlab-eksperimentelt enn Henriksens, men har til felles en kompromissløs vilje til å åpne nye, dype og annerledes rom i musikkopplevelsen, også innenfor rammene av streit melodikk og rytmikk når dét måtte passe.

URI CAINE: Vellykkede Gershwin-tolkninger. Vis mer

At Bang og Henriksen spiller felles lanseringskonserter under Punkt-festivalen i Kristiansand fredag kveld og på Nasjonal jazzscene i Oslo lørdag 14. september, er således helt naturlig, enn si helt organisk.

« «O que será» »

Stefano Bollani, Hamilton de Holanda

5

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

MED «Caine/Gershwin Rhapsody in Blue» har den amerikanske pianisten Uri Caine nok en gang slått jazzkloa i en klassisk komponist. Men George Gershwin (1898-1937) befinner seg i utgangspunktet mye nærmere jazzen enn tidligere Caine-erobringer som Mahler, Bach og Wagner, og slik Caine spiller «Rhapsody in Blue» sammen med trompeter Ralph Alessi, klarinettist/saksofonist Chris Speed, fiolinist Joyce Hammann, bassist Mark Helias og trommeslager Jim Black, trer det omarrangerte verket (improvisasjoner, rytmisk mer lekent) fram som like mye jazz som noe annet Gershwin har levert.

BOLLANI/DE HOLANDA: Duospill ut av ville h. Vis mer

Med sangerne Theo Bleckmann og Barbara Walker på laget nytolker Caine & co også åtte Gershwin-standarder, blant dem «But Not For Me», «I Got Rhythm» og ikke minst «How Long Has This Been Going On», der Caine får vist hvilken eminent solopianist han (også) er. Nok et supert grep fra Uri Caine, nå venter vi bare på hans Stravinskij og Bernstein.

« «O que será» »

Stefano Bollani, Hamilton de Holanda

5

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

ECM har startet høstslippet, og først ut er den italiensk/brasilianske duoen Stefano Bollani/Hamilton de Holandas konsertalbum «O que será».

Chico Buarques tittellåt kommer i selskap med et knippe andre like virtuost framlekte melodier der brorparten er signert argentinske og brasilianske komponister, og Baden Powell, Antonio Carlos Jobim, Astor Piazzolla og noen til er i mer enn gode hender.

Bollanis piano og de Holandas bandolim — 10-strengs mandolin — flørter, jager, krangler og elsker i et samspill så tettvevd som det går an å få det, og det er bare å lene seg tilbake og nyte denne sommerforlengeren av ei plate.