Stilrent om sensualitet

Elyas Poorgholam «Min far Falo» Bearbeidet av Inger Elisabeth Hansen Kulturbro Forlag Originalt og stilrent om fattigdommens håpløshet og våknende sensualitet i et fremmedartet Sør-Iran.

BOK: Far «lignet et stykke våt ved som brenner dårlig», sier sønnen Jamil i et sitat som er symptomatisk for det bildet som tegnes av faren Falo, men framfor alt stilen i denne boka. For dramatikeren og læreren Elyas Poorgholam (1950), som har bodd i Norge siden 1990, har en helt særegen måte å skildre sitt barndomsrike på: femtitallets Sør-Iran med stor arbeidsledighet, fattigdom på grensen til sult, kvinneundertrykkelse og brutalitet. Der britene regjerte, men der folket også bedrev indre rasisme mellom de «svarte» arabere og «høyverdige» persere. Falo selv er «svarting» og dagsarbeider på en oljetanker, og bokas dramatiske vending er en streik der faren Falo presses av kona til å være streikebryter, noe som får fatale konsekvenser.

Sensuell

Dette er òg et portrett av tenåringen Jamil og hans rørende forhold til den av og til brutale faren, hvis store glede er å spille trommer, noe kona forbyr ham fordi han skjelles ut som sigøyner. Og ikke minst av Jamils tvetydige forhold til moren etter farens død. En mor som skammer seg over å bli enke, og som gjør umulige forsøk på å holde liv i familien med æren i behold: kampen mot den klåfingrede kjøpmannen, ondskapsfulle naboer og byråkratiet. Svært godt skildret er turen til storbyen, der moren og Jamil sendes fra kontor til kontor for å få papirer på at hun har foreldreretten (ingen selvfølge for enker). Det er òg en forsiktig sensuell scene her mellom Jamil og en kvinne i byråkratikøen, pirrende nettopp fordi den er så bluferdig.

Frustrerende

Boka er skildret ut ifra Jamils sultent-subjektive blikk, som skaper en sanselig, men samtidig brutal stemning. Da med en naivistisk-konkret bruk av verb som fungerer svært godt: «Slik gikk dagene fra oss, og vi krabbet etter dem.» Siden stilen er så vidt sentral i boka, er det derfor noe frustrerende at det ikke helt klargjøres hvem som har skapt dette særegne språket. For boka er «bearbeidet» av poeten Inger Elisabeth Hansen, og utgiverne kunne godt spandert noen ord om hva det innebærer. Ikke for det, det er resultatet som teller, og det er svært vellykket i boka om «Min far Falo».