SMIL: Gregory Porter, Solveig Slettahjell og KORK dirigert av Lars Erik Gudim avsluttet i fellesskap med «Smile», og fikk full støtte av et begeistret operahus.FOTO: TERJE MOSNES
SMIL: Gregory Porter, Solveig Slettahjell og KORK dirigert av Lars Erik Gudim avsluttet i fellesskap med «Smile», og fikk full støtte av et begeistret operahus.FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Store stemmer, store smil

Solveig Slettahjell og Gregory Porter gjemte det beste til sist.

KONSERT: Det var torsdag kveld, operaen var så godt som fullsatt og det lå an til å bli en av disse på alle måter fine, men litt motstandsløse konsertene.

Solveig Slettahjell i olympisk stemmeform hadde levert sitt sett og sunget så vel sine egne som andres låter.

Sammen med et pentklingende KORK under Lars Erik Gudims drivende dirigering, og med sine faste medspillere Morten Qvenild (piano) og Sjur Miljeteig (trompet) som kjernetropp, hadde hun åpnet i rolig tempo med sin egen «Three Hearts in a Bowl» og fortsatt like «nede» med Qvenilds «For All The Birds» før hun økte intensiteten betraktelig mot slutten av Gnarls Barkleys «Crazy».

Annie Lennox' «Saddest Song I've Got» og Leonard Cohens «Famous Blue Raincoat» var blitt nært og inderlig  framført på duo og trio uten orkesterhjelp — pussig nok, siden særlig den siste skriker etter mørktonet, diskret strykerbakgrunn — før Slettahjell avsluttet med nok en KORK-arrangert sang og deretter overlot scene og orkester til Gregory Porter.

Velklang
Amerikaneren, som alltid iført finlandshette og Kangol-hatt, maskulin praktrøst og tonnevis av bamsete sjarm, hadde sunget seg gjennom sine egne, velkonstruerte poplåter («Painted On Canvas», «Be Good», «Mother's Song») med full kontroll over tone, tekst og orkestersamarbeid.

Men i all sin smart arrangerte velklang begynte det hele å bli littebittegrann forutsigbart.

Rett nok hadde musikerne i Helge Lien Trio, som akkompagnerte Porter sammen med KORK, fått slippe til med et par kor, men likevel...konserten manglet liksom i økende grad noe med mothaker og skurr.

Det kom.

Ulmebrann
Det kom i form av Porters ulmebrann av ei gjennombruddslåt, den smått episke «1960 What?» Plutselig var KORK en funky groovemaskin med blåsere som sang «aint no need for sunlight....the Motor city's BURNING!» mens Lien-trioen serieeksploderte og Porter skrudde tilbake raseopptøyene, den hvite brutaliteten og borgerrettighetskampen i USA på 60-tallet.

Der og da fikk vi oppleve en annen side av Porter enn den publikumsvennlige «Be Good»-crooneren, og det var sant å si en lettelse.

Det dynamiske løftet kom som en frisk gjennomtrekk og gjorde konsertens siste del, med Porters a cappella-versjon av Nat «King» Coles «Mona Lisa», Slettahjells «Little Girl Blue» og parets fellesavslutning med Chaplins «Smile» til en egen liten fest i en fest som var i ferd med å dabbe av litt for tidlig.

Stipend
Før konserten ble bassisten Ellen Andrea Wang (25) overrakt de synlige bevisene på at hun er Statkrafts Young Star-stipendiat for 2012. Wang, utdannet ved Norges musikkhøgskole og kjent fra bandene SynKoke, Pixel og Dag Arnesens Norwegian Song-trio, kunne dermed nyte konserten med et stipend på 100 000 kroner og en invitasjon til å konsertere ved neste års Oslo Jazzfestival i lomma.

KOMP: Gregory Porter hadde med seg Helge Lien (th) og hans trio da han sang med KORK i Operaen torsdag kveld. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer