ENSOM ULV: Frontene er steile i ulvdebatten. Truls Gulowsen fra Greenpeace var en ensom ulv blant ulvemotstandere under en demonstrasjon foran Stortinget i januar. &nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet</span>
ENSOM ULV: Frontene er steile i ulvdebatten. Truls Gulowsen fra Greenpeace var en ensom ulv blant ulvemotstandere under en demonstrasjon foran Stortinget i januar.  Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Debatt: Ulv

Streifulver fra Sverige har skylda

Ulvedebatten har tatt en merkverdig vridning, nå med hovedvekten lagt på redsel hos lokalbefolkningen.

Meninger
Silje Ask Lundberg Vis mer

De aller fleste av ulvenes sauedrap på Østlandet er forårsaket av unge streifulver som er kommet over fra Sverige. Det er ikke familiegruppene som har revir på norsk side som har gjort særlig innhogg i sauebestanden de senere årene. Tvert i mot, ved at familiegrupper har revir i Norge, minsker sannsynligheten for at svenske streifulver kommer inn gjennom etablerte norske revir. De kommer inn der grenserevirene ikke eksistrerer. Familiegruppene langs Hedmark- og Akerhus-grensen mot Sverige danner derfor en nokså effektiv barriere mot de streifulvene som massakrerer sau. Ta bort de norske revirene, og nye unge ulver vil komme inn fra Sverige, der det er mange av dem. Paradoksalt nok kan fjerningen av grenserevirene bidra til flere og mer blodtørstige ulver og øke ulvekonfliktene også utenfor de bestående revirene. At helnorske ungulver viser seg å trekke østover, til sine frender i Sverige, må også bemerkes.

Stein W. Bie Vis mer

Ulven er et vilt dyr, som oftest ganske sky overfor mennesker. Den er også et meget smart og lærnemt dyr, slik hundeslektningene også er. En hovedstrategi for å lære ulver til å holde seg unna mennesker, er å skremme dem. Derfor bruker mange land med mye ulv vokterhunder i saueholdet. Ikke for at hundene skal drepe ulv (og andre rovdyr), men som varsko om at ulven beveger seg inn i for ulver farlig territorium, hvor det er store kampklare hunder og gjeterne deres.

I flere land i Sentral- og Øst-Europa er det ritualer for å skremme ulv vekk fra bosteder: ild om natten, bråk og spektakkel, trommer og skrik og skrål. Da lærer ulver om farer. I Norge argumenteres det for å skyte nærgående ulver der folk bor. Det lærer ulven lite av, og en død ulv er ingen læremester for andre ulver. Skytes alfa-dyrene, tar det lang tid for unge foreldreløse ulver å bygge opp læringskurven. Det å lære opp ulver til å være sky reduserer den uhygge noen føler av å ha ulv i nærheten. Ulveangrep på mennesker i Norge er dessuten, selv med ulærte ulver, nesten usannsynlig (null de siste 200 år).

En sky ulv behøver ikke å skremme noen, verken i bygd eller by. Ved bare å radiomerke dem, vil ulver som nærmer seg bebyggelse aldri kunne lære. De blir sporet og skutt. Derfor er det bra at Statens Naturoppsyn nå forsøker å skremme ulv som blir for nærgående.

Ulven er vant til å slåss for føden. Det kan være vanskelig for en enkel streifulv å se faren i å angripe en forsvarsløs sau i en forsvarløs saueflokk. Slik er mye av saueholdet i Øst-Norge. Streifbeiting av sau med minimalt tilsyn er i en del områder serveringsklar ulvemat. Den eneste helt effektive måten å forhindre slike tap på, er å fjerne ulven fullstendig. Det er det heldigvis en bred enighet, langs hele det politiske spekteret, at man ikke skal gjøre. Meningsmålinger, selv i rovdyrfylket Hedmark med alle de fire rovdyrene + kongeørn, viser at det store flertall av befolkningen (70-80 prosent) vil ha ulv og de andre rovdyrene i norsk natur. Derfor har vi hatt rovdyrforlik i Stortinget flere ganger. Dessverre er det ingen biologisk bærekrafts-relevans i de bestandsmålene politikerne ble enige om. Politiske kompromisser er «tenk på et tall».

Ulvedebatten har tatt en merkverdig vridning det siste året. Fra å være et oppgjør om tapsprosent av sau på utmarksbeite og erstatningsrutiner og beløp, er nå hovedvekten lagt på redsel hos lokalbefolkningen for egen og barns sikkerhet. Tap av sau til ulv nok kan beregnes (men tapene til jerv og bjørn er som oftest større, og øvrige tap på utmarksbeite er seks-sju ganger så store som totale rovdyrdrap). Slikt kan diskuteres edruelig, mens redsel for ulveangrep på mennesker nok ikke kan det, fordi det aldri har vært noe i moderne tid.

Dette er en trist utvikling for de mange av oss som ønsker å ha sau på utmarksbeite, som er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere kjøtt på, samtidig som vi vil ha de store rovdyrene i norsk natur. Det er blitt vanskelig å diskutere ut fra reell kunnskap nå. Det regjeringen nå er i ferd med å legge opp til, kan være noe som i de nærmeste årene skaper enda mer konflikt, flere sauedrap og flere redde beboere i og utenfor ulvesonene. Det er det motsatte av det vi egentlig ønsker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook