KRITIKK: Generalløytnant Robert Mood peker på svakheter i regjeringens langtidsplan for forsvaret.
KRITIKK: Generalløytnant Robert Mood peker på svakheter i regjeringens langtidsplan for forsvaret.Vis mer

Endelig: Den store debatten om forsvaret

Svakere og farligere

Forsvaret blir tynt på bakken, men får større og tyngre kapasitet til å bombe fienden.

Meninger

Da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) tiltrådte, snakket hun varmt om en ny åpenhet og reell debatt om utfordringene. Nå har hun fått den store forsvarsdebatten, men knapt på den måten en statsråd ønsker seg. En lang rekke lekkasjer og kritiske innlegg fra sentrale offiserer og eksperter, har sådd betydelig tvil om retningen på regjeringens langtidsplan for forsvaret. Eriksen kjemper med ryggen mot veggen, fordi lekkasjene viser at hun opprinnelig gikk inn for et langt høyere nivå på ekstrabevilgningene til forsvaret enn de 165 milliardene (over 20 år) som nå ligger til behandling i Stortinget. Det er likevel ikke prestisjenederlag internt i regjeringen som svir mest. Den foreliggende planen kritiseres først og fremst for sine militærfaglige og sikkerhetspolitiske mangler.

Les også: Et forsvar som mangler kraft på bakken

En av dem som er tydeligst i kritikken er Robert Mood, tidligere hærsjef, FN-utsending til Syria og NATO-general. I en kronikk i Aftenposten pekte han på at NATOs vilje og evne til å komme oss raskt til unnsetning er svekket, og at vi har et nasjonalt forsvar som enkelt kan utmanøvreres hvis noen vil sette oss under press. Mood sier at regjeringens plan har flere gode sider, men at den er lagt opp slik at forsvarsevnen vil bli svakere de neste fem til ti åra. Et forsvar som kan takle det uventede vil først være klart om ti til tjue år. Vi er fullstendig prisgitt at andre vil ta ansvar for vår sikkerhet hvis noe skjer, følge Mood. Bl.a. advarer han mot nedbyggingen av hæren, Heimevernet og Kystjegerkommandoen.

Det er midt i kjernen av kritikken mot regjeringens langtidsplan. Samtidig knytter den seg direkte til lekkasjene om hva som skjedde forut for lanseringen av den nye forsvarspolitikken. I går kunne Klassekampen avsløre at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en hemmelig rapport rådet regjeringen til å knytte Norge tettere til NATO, og satse på offensive våpen og bombing fra lufta. De enorme investeringene i nye, offensive våpen vil bare være økonomisk bærekraftige om den tradisjonelle hæren avvikles og erstattes av lettere og mer mobile bakkestyrker. Nå skal slike spørsmål utredes i en egen landmaktstudie.

Les også: Regjeringens langtidsplan vil gi en hær som i overskuelig framtid er uten kampkraft og avskrekkende evne.

Norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland/Sovjet har i flere tiår bygd på tilknytningen til NATO, fasthet i holdninger, forutsigbarhet i handlinger og dialog. Sagt på en annen måte: Avskrekking og beroligelse. Den sterke satsingen på offensive missilvåpen og nedbygging av bakkestyrkene, går i en strammere, mindre fleksibel og mer utfordrende retning. Det er neppe klokt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook