Norsk narkotikapolitikk beveger seg i en mer human retning, men er fortsatt horribelt konservativ, skriver Ola Magnussen Rydje. Foto: AP Photo/Brennan Linsley, File.
Norsk narkotikapolitikk beveger seg i en mer human retning, men er fortsatt horribelt konservativ, skriver Ola Magnussen Rydje. Foto: AP Photo/Brennan Linsley, File.Vis mer

Legalisering:

Svanemerk hasjen

Hvorfor har vi ikke forsøkt å regulere narkotikasalg? Norske myndigheter har et rusproblem, skriver Ola Magnussen Rydje. 

Kommentar

I Norge har vi over 700 lover og 11.500 forskrifter. Vi bruker milliarder på trafikklys, har et skattesystem som finansierer det, og et vegvesen til å administrere det. Miljødirektoratet forvalter 21 lover (Akvaklulturloven og Småbåtloven, for eksempel), og produkter Svanemerkes hvis de holder en god nok standard til å SA8000-sertifiseres (!).

Noe av det beste med moderne stater er at vi har klart å gjennomregulere hundrevis av komplekse systemer og potensielt skadelige produkter og varer. Jotun kan ikke blande inn hva som helst i malinga di og apotekeren selger ikke spenstige medikamenter til hvem som helst.

I det siviliserte landet vi er, har reguleringer gjort oss fri – fra andres uansvarlighet og vår egen begrensede evne til å ha oversikt over alt som potensielt kan ha innvirkning på livene våre. Men legalisering og regulering av narkotiske stoffer, sliter vi voldsomt med. Myndighetene har et rusproblem.

Det er ikke bare merkelig fordi vi åpenbart har skapt et godt (og potensielt lignende) system for alkoholsalg, men også fordi vi har det mest reguleringskåte statsapparatet i menneskehetens historie. Selv Høyre-statsråden Bent Høie vil gjemme snus og godis i butikken, så hvor blir det av byråkraten i Helsedirektoratet som reiser seg i lunsjen og sier «Chill, I got this»?

Nå som landsmøtesesongen er godt over halvveis, må vi konkludere med at det ikke ble noen stor rusrevolusjon i år heller. Men, vi må likevel konstatere at vi er kommet et stykke på vei. Norsk narkotikapolitikk beveger seg i en mer human retning. For eksempel så har Senterpartiet, Høyre, MDG, Venstre, og SV gått inn for at vi ikke lenger skal straffe folk med bøter eller fengsel for å ruse seg. Folk som sliter med rusproblemer skal møtes i helsevesenet, ikke rettssalen.

Det er en god utvikling, men den er fortsatt horribelt konservativ og langsom. Med tanke på all den troverdige, grundige og gode forskningen vi har om rusfeltet, bør flere nå erkjenne at forbudslinja i narkotikapolitikken gjør mer skade enn nytte for seg. Norge bruker milliarder av kroner på at politiet skal kjeppjage tilbudssiden av markedet, og helsevesenet bruker milliarder av kroner på å behandle skadene den manglende reguleringer påfører folk.

På den andre siden av Atlanterhavet hentet Colorado inn 1,7 milliarder kroner i skatteinntekter fra lovlig marihuanasalg i 2016, kunne vi lese i A-magasinet i helga. Legaliseringen har skapt tusenvis av nye arbeidsplasser, og befolkningen er fornøyd. Det var ikke så farlig med regulering, likevel.

Noe av det mest positive vi bør ta med oss fra erfaringene i Colorado, er at det svarte markedet for narkotikasalg forsvinner når kundene går et annet sted. Ifølge A-magasinets gode reportasje er det flere marihuanautsalg enn det er McDonalds-restauranter og Starbucks-kafeer, til sammen.

Med et enormt utvalg, trygge transaksjoner, eksperthjelp i butikken og offentlig godkjente produkter (i både produksjons- og salgslinjen), er det åpenbart at folk vil ha dette fremfor en luguber dealer, som i tillegg til hasjen også gjerne skulle pusha på deg litt kokain og noen piller. Når det svarte markedet forsvinner blir det også vanskeligere for barn- og ungdom å få tak i stoffene. Dealeren bryr seg ikke, men Hasjmonopolet leg’er alle de mistenker er under aldersgrensa.

Det viktigste med en regulering er imidlertid ikke resultatene vi får her hjemme, men effektene det vil ha i land hvor narkotikaproduksjonen foregår. Det er en moralsk god handling i ressurssterke land å fjerne inntektsgrunnlaget til de som i dag tar skatteinntektene vi kunne fått: Narkokartellene.

Se for deg et scenario der Norge legaliserer hasj. Det kan føre til at vi ruser oss mer og at problemene knyttet til rus her hjemme blir litt større (selv om det på ingen måte er gitt). Det kan vi godt si at ikke er en gunstig situasjon. Men hvis den samme legaliseringen tar inntektsgrunnlaget fra morderiske narkokarteller som dreper, truer og korrumperer hele stater i Sør- og Mellom-Amerika, så blir den samla effekten av legaliseringen positiv.

Du kan til og med si at vi er moralsk forpliktet til å ta valg som volder lite skade på oss selv, men som kan gjøre livet til hele befolkningsgrupper langt bedre enn de er i dag. Og hvis alt som skal til er at teknokratene her hjemme gjør det de er best på og gjennomregulerer markedet, er det et valg vi bør ta. Svanemerk hasjen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook