Svelger ingen kameler

Anne Lind og Erik Boye er månedens poeter for februar.

(Dagbladet.no): Anne Lind (56) bor på Lista. For tida er hun frilansskribent og oversetter, men har tidligere jobbet som blant annet lærer, miljøarbeider og sosialkurator.

- Hvor lenge har du skrevet?

- Jeg holdt på å si bestandig. Var så heldig å vokse opp i et leseglad hjem. I tillegg fikk jeg en utrolig entusiastisk og dyktig norsklærer både på realskolen og gymnaset. Det var et dobbelthell, for jeg kom til Norge fra USA som 12-åring og kunne knapt telle til ti på norsk.

For Anne er skrivinga både en glede og en drift.

- De årene jeg hadde vanlige jobber, ble jeg huggern hvis jeg ikke fikk stjålet til meg noen timer med skriving i løpet av uka. I 1980 fikk jeg gitt ut noe jeg selv mente, og fortsatt mener, var en novellesamling - selv om forlaget kalte det episk-lyriske dikt.

«Hjemheim A/S», het den, og utkom på Gyldendal.

En diktkafé på nettet

- Hva betyr Diktkammeret for deg?

- Det var først da jeg oppdaget Diktkammeret for litt over et år siden at jeg begynte å prøve meg på å skrive dikt. Diktkammeret er et fabelaktig tiltak. Det er ikke så mange som skriver her hvor jeg bor, så det var som å få et «kollegium», en «diktkafé» og et skriveverksted å kunne stikke innom når som helst på døgnet. Her henter jeg inspirasjon, gode råd og stadig nye kunnskaper, både fra diktlæreren og fra de andre deltakerne. Det kjennes nesten magisk å kunne legge ut en tekst og få umiddelbar feedback. Det er utrolig stimulerende å få brynt de tingene man skriver på i gjerningsøyeblikket.

- Selv om Diktkammeret jo er et skriveverksted for oss amatører, er det veldig mange som skriver unnelsesverdig flotte dikt og tekster her, og mange som kommenterer med stor faglig innsikt.

Anne vil også si et par ord om diktlærer Torvund:

- Det er en lykke å kunne få veiledning på det man begår fra en sånn litterær og pedagogisk og humoristisk kapasitet! Når jeg kikker tilbake på de første vaklende tingene jeg la inn her, ser jeg veldig klart hvor mye jeg har lært av leksjonene hans, kommentarene hans til oss alle, og ikke minst av alle de andre deltakernes dikt og kommentarer.

- Hva betyr det for deg å bli månedens poet?

- Selv om jeg nok er blant de som mener det hadde holdt å trekke fram «de fem utvalgte» hver måned, så må jeg jo innrømme at det kjennes skikkelig stimulerende, lell.

Gjenhør

- Dette var artig og overraskende! Jeg har jo ikke vært så aktiv med dikt og kommentarer det siste året, men det har tatt seg litt opp etter nyttår, forteller Erik Boye (38), februars andre poet.

Han ble månedens poet i august 2002 med diktet «Jordkontakt».

- Hva har skjedd med deg siden den gangen?

- Jeg skriver stadig nye dikt og for tida jobber jeg med å se om diktene fungerer på dialekt, som for eksempel Øyvind Rimbereid har gjort på stavangerdialekt. Det skjer jo noe med diktet når det blir til lyd og opplesning. Jeg har oppdaget at det er litt stor avstand mellom nynorsken og dialekten min.

Dialekten er altså farget av Eriks hjemby Tromsø. Han synes det er morsomt at det har vokst opp et slags tromsømiljø knyttet til Diktkammeret.

Skryter av Anne Lind

- Jeg har veldig sansen for det zooey skriver. Det var på tide at hun ble fremhevet, sier Erik om Anne, som han altså deler «februartronen» med.

- Hvordan ble februardiktet ditt, «morgonfantasi», til?

- Diktet ble til på kafè på Nerstranda Senter i Tromsø en tidlig mandagsmorgen. Jeg ble fascineret av stillheten på senteret før

butikkene åpnet. Diktene mine henter ofte motivet fra like før noe skjer, av en eller annen grunn. Det er vanskelig å vite hva man egentlig har å by på som poet. Hvor ligger originaliteten?

Erik tror det kan være bra å kvitte seg med en del holdninger og forbilder, og stole mer på seg selv, finne sitt eget uttrykk.

- Du er selv friheten til å bestemme hvordan dikt skal høres ut og hvilken del av virkeligheten du vil førsøke å fange inn, sier han.

Les februardiktene

turistdyret

kameramett kamel

i pyramidens skugge

rapar ein hieroglyf

Anne Lind

morgonfantasi

I timen før kjøpesenteret opnar

går rulletrappane

utan folk,

oppover og nedover

mellom ventande etasjar.

Kasseapparata kviler

i butikkcellene,

vaknar av lydane

av nøklar.

Framleis ligg kaféstolane

med beina i været.

Seinare ei kvern

som framandgjer

og ein katedral for surrogat,

men i denne timen

vil dette aldri trenge inn i

reinhaldaren sin muntre morgonfantasi:

pelskåpa stirer olmt bak gitteret

lengtar etter ein

som kan bære ho ut

under ein vulkansk vinterhimmel.

Erik Boye

Juryens kommentar

- til «turistdyret»:

Kortfatta som ei helleristing, konkret og tydeleg, og med ein kritisk undertone. Den teikneserieaktig avslutninga er både visuell og morosamt! Å fortetta mange element i eit sterkt og gyldig bilete på denne måten, gjev juryen lyst til å trekkja dette fram som eit døme på kortdiktet sitt store potensial. Eit slikt dikt må bare få tala for seg sjølv og vil øydeleggast av ein lang og analytisk kommentar.


- til «morgonfantasi»:

Ei stemning som viser oss innsida av eit sovande kjøpesenter før kundane kjem, og det på ein nærast filmatisk glidande måte. Me blir borne opp i rulletrappene og ser oss om høgd for høgd. Me kjem hit samstundes med nokon som klirrar med nøklar og opnar og vekker. Me ser vaknande kasseapparat, dormande stolar. I eit glimt får me sjå kva som vil skje, korleis det vil vera om nokre få timar, «ei kvern» er eit ord som gjev assosiasjonar i retning av noko som vert gnura i stykke, noko som sviv og sviv, men her og nå er det bare reinhaldaren som er tilstades. Reinhaldaren og fantasien ho eller han har om ei pelskåpe. Og diktet vert avslutta med eit skikkeleg sterkt og overraskande bilete av soloppgangen ein vintermorgon; «vulkansk vinterhimmel.»

For juryen,

Helge Torvund

I juryen sitter Helge Torvund, Kristian Rishøi, Niels Schia og Maria Børja.

FOR ANDRE GANG: Erik Boye har blitt månedens poet tidligere. Så tok han en liten pause, men er nå tilbake i Diktkammeret. Med stor suksess.
BEDRE KJENT SOM ZOOEY: Anne Lind har skrevet om en kamel. Det likte juryen godt.