Swimfan

Forutsigbart monster går berserk.

FILM: Et blikk på Erika Christensens trutmunn og beregnende klesdrakt i «Swimfan», og vi skjønner at vi har å gjøre med det ultimate, kvinnelige monster - tenåringenes svar på Glenn Close i «Farlig begjær» fra 1987.

Christensens Madison Bell er ute etter skolens helt og svømmetalent, Ben Cronin (Jesse Bradford), som hun lokker til nattlig sex i bassenget, bare for å vende tilbake som morderisk psykopat når han kommer til seg selv og vil tilbake til kjæresten.

Bradford bruker mye av tida i denne thrilleren til å stirre med halvåpen munn, muligens ment å uttrykke et slags indre, skrekkslagent liv.

Et overveldende forutsigbart forløp fratar «Swimfan» enhver spenning. Nærmest naivt forenklede persontegninger fratar personene troverdighet, og Glenn Close anno 1987 er nå én ting. Mye kan sies om Adrian Lynes kvinneskildring fra den gang. I år burde unge menn ta Bens hormonsprengte idioti som en fornærmelse.