UTFORDRES: Helseminister Bent Høie utfordres av Forbrukerrådet.
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
UTFORDRES: Helseminister Bent Høie utfordres av Forbrukerrådet. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Helsevesenet

Sykt velkommen til norsk helsevesen

 En undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i 2015 viser at en av tre har hatt et negativt møte med helsevesenet i løpet av de siste fem årene. 

Meninger

bJeg har største del av min karriere jobbet med finanspolitikk. Overgangen fra finanspolitikk til helsepolitikk har vært overveldende. Etter å ha sett hvordan virksomheter i andre bransjer overgår hverandre i konkurransen om kundene, hvordan brukeropplevelse har stått høyest på agendaen, så er det sørgelig å se hvor pasienten blir plassert i møtet med helsevesenet.

Vi har ønsket å kartlegge hvordan pasienten har det i dette viktige og sårbare møtet med helsevesenet. Føler pasienten seg velkommen inn? En undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i 2015 viser at en av tre har hatt et negativt møte med helsevesenet i løpet av de siste fem årene. Hovedgrunnen oppgis å være dårlig kommunikasjon. Dette er rett og slett ikke greit.

PLAKAT: Instruks til pasienten funnet på legekontor.  Vis mer

Helseminister Bent Høies mantra både i valgkampen og innledende periode som minister har vært å skape «pasientens helsevesen». På høstens helsekonferanse gikk han enda lenger, og uttalte at pasienten ikke lenger skal settes i sentrum. «Pasientene skal møtes som likeverdige – i øyehøyde. Han eller hun skal altså ikke settes noe sted», bedyret helseministeren.

Høie lanserte parallelt det han kaller sin nye verktøykasse, hvor han vil jobbe med ledelse, kvalitet, kompetanse, team, IKT og mestring. Er dette nok? Høie har vært helseminister i tre år, og vi besluttet å ta turen rundt i norsk helsevesen for å se hvordan det virkelig står til med kommunikasjonen etter tre års arbeid mot Høies mål.

Vi tok på oss forbrukerbrillene og reiste rundt på sykehus og legekontorer i Trondheim, Bergen og Oslo for å se hva som møter oss når vi besøker et sykehus eller legekontor. Plakater, lapper og oppslag på veggene skriker til oss; «VENNLIGST RESPEKTER VISITTIDENE», «IKKE dra i døra! IKKE bruk dørhandtaket! J» og «GARDEROBE PÅ EGET ANSVAR». Dette er bare noen eksempler på hvordan helsevesenet velger å «snakke» til oss.

Det grelleste eksempelet vi fant var to A4-sider fullpakket med tekst om hvordan pasienten skulle oppføre seg i møtet med fastlegen. Noen utdrag:

  • «Når legen lytter på deg, snu hodet til side for å ikke puste direkte på legen»
  • «Svar på spørsmål saklig, adekvat, kort og presis.»
  • «Hvis du har flere problemer, må du komme en gang til»
  • «Ta hensyn til legens tid».
  • «Husk at du har max. 15 minutter til konsultasjon.

Her er det ikke grenser for hva jeg skal huske på før jeg får æren av å møte legen. Hva ville jeg gjort hvis dette var måten andre virksomheter valgte å kommunisere med meg på? Jeg ville snudd og løpt.

Som forbrukere eller pasienter i norsk helsevesen har vi ikke samme makt som vi har på flere andre områder i livet. Vi har rett til å bytte fastlege og fritt sykehusvalg, men særlig fastlegebyttet er langt fra et fritt og informert valg. En rask titt innom helsenorge.no viser at vi kan finne lokasjon, kjønn, alder og antall pasienter hver lege har på sine lister. Vi finner ingen presentasjon, ingen informasjon om spesialfelt eller eventuelle anmerkninger på legen. Veldig mange leger har fulle lister. Reiser vi ut av de store byene, er valgmulighetene enda mer begrenset.

Forbrukerrådet har denne høsten samlet pasienthistorier. De fleste pasienter vi har møtt forteller at de føler seg trygge og godt ivaretatt når de først har kommet på sykehuset. Derimot svikter helsevesenet på kommunikasjon. En pasient fortalte at fastlegen har «dårlig tid. Ser aldri på meg. Skriver på pc. Alt utenom influensa er vanskelig».

Det oppleves også som frustrerende å stadig møte nye leger og måtte fortelle sin sykehistorie på nytt. En sykehuspasient opplevde det som «forbannet irriterende at det kom en ny lege hver dag. De visste null og niks om hva jeg hadde snakket med legen om dagen før. Det fortsatte hele veien.» Det vi hører fra den pasientgruppen vi har møtt er skremmende, og vi sitter igjen med en følelse av at vi er mange som møter leger i alt annet enn øyehøyde.

Vi har nå lansert kampanjen #syktvelkommen, hvor vi åpner opp for at forbrukere selv kan dele sine opplevelser med kommunikasjon i norsk helsevesen. For vi vil ha en endring.

Tar du utfordringen, Høie?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook