OM UTROSKAP: Guro Hoftun Gjestad, til daglig featurejournalist i VG, er en av vinterens debutanter.

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OM UTROSKAP: Guro Hoftun Gjestad, til daglig featurejournalist i VG, er en av vinterens debutanter. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Talent som bør temmes

Delvis godt om selvmord, utroskap og kreft.

ANMELDELSE: Anekdoten går om den gang Jens Bjørneboe og redaktøren gikk gjennom manuset til «Bestialitetens historie». Redaktøren strøk og strøk - til kun én side var igjen.

Eksempelet viser hvor stor potensiell makt en redaktør har, og dermed også ansvar. Særlig gjelder dette ansvaret for debutanter - slik som Guro Hoftun Gjestad.

Mot stupet
Tablået i «Anfall» er ganske traust. Ella er 35 år gammel flink arkitekt som dras inn i et heftig utroskap med kollegaen Kristian. På hjemmebane er hun tidvis en dårlig mamma for lille Bess, og en uunngåelig noe kaldere hustru for sin pliktoppfyllende ektemann, Filip. Romanen formidler to parallelle historier. Ellas kunstnerbror begikk selvmord. Noen ganger er han den eneste hun kan betro seg til, post mortem, mens familielivet sakte skubbes mot stupet.

Lenge begeistres jeg av pulsen i beretningen. Den pågående sorgprosessen er godt beskrevet og ivaretatt mot det begjærlige trekantdramaet.

Gjestad har en effektiv og tidvis finstemt fortellerstil som når hun skaper kontrastene mellom broren som valgte livet bort, og søsteren som stadig reflekterer over hvorfor:

«På vei ned til fjorden hadde du fått en rift i ermet. Vi vet ikke hva som rev deg opp. Denne tanken, som et opptak i repeat gjennom livet mitt: Hva rev deg opp?»

Redaktøren?
Gjestad er best på rene skildringer: mora som følger sin sønn til graven og nekter å la kisten senkes i jorda. Skjøre kjærtegn i et samliv som for den ene parten er i ferd med å kjølne. Den selviske mammaen som lar barnet lide for å følge egne lyster. Her er solide tegn på et kommende forfatterskap.

Likevel spør jeg meg om hvor redaktøren ble av i alt mylderet? Debutanten mestrer lenge å balansere bruken av melodramatiske effekter, men så sklir det ut i desperasjon og krise - også for teksten selv. Utroskap er et gjennomtygget motiv i litteraturen. Da er det grenser hvor mange pirrende sexscener, erotiske sms og skildringer av angsten for å bli oppdaget, leseren tåler.
 

Dårlig dialog
Beskrivelsen av likheten mellom brorens døde kropp og uttrykket til den forsmådde elskeren som ligger syk i badekaret, får meg til å tenke på såpeopera og Hotell Cæsar. Men faktisk bør Gjestad se mer tv og drama, for noen av dialogene lugger kraftig og virker falske.

Å skrive roman kan være et kollektivt arbeid.

Kanskje burde redaktørens navn også trykkes på norske romaner, slik at redaktøransvaret både skjerpes og synliggjøres.

Guro Gjestad er nemlig et åpenbart talent som må temmes tematisk og dramaturgisk.