LIVSFJERNT: - Hva slags kunnskaper, erfaringer og empati har disse menneskene som har bestemt at ungdommer som ønsker minst mulig matematikk i videregående skole, skal gjennom et livsfjernt pensum for å lære denne typen matematikk?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
LIVSFJERNT: - Hva slags kunnskaper, erfaringer og empati har disse menneskene som har bestemt at ungdommer som ønsker minst mulig matematikk i videregående skole, skal gjennom et livsfjernt pensum for å lære denne typen matematikk?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Tårene presser på hos eleven foran meg. Allerede før jeg som sensor rekker å gi henne karakteren»

Hele faget er en utspekulert snubletråd for ellers oppegående elever. Fire av ti stryker eller får dårligste karakter.

Meninger

Spaltist

Karl-Eirik Kval

er lektor, lærebokforfatter og lærer i videregående skole. Han har hovedfag i statsvitenskap, og har blant annet forsket på innvandreres valgdeltakelse ved Institutt for samfunnsforskning.

Siste publiserte innlegg

Tårene presser på hos eleven foran meg. Allerede før jeg som sensor rekker å gi henne karakteren. Til slutt renner tårene i strie strømmer. I ett år har hun slitt og strevet med matematikken uten å lykkes. For mange elever oppleves muntlig eksamen i dette faget som en avansert form for tortur.

Med Kunnskapsløftet (2006) ble det innført obligatorisk matematikk i andreklasse i videregående skole. De som ønsker minst mulig matematikk, må nå velge et kurs som kalles 2P. P-en i 2P står for praktisk matematikk, og da skulle en kanskje tro at matematikken var nettopp det: praktisk. Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme. Fra læreplanen i faget:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

  • gjere målingar i praktiske forsøk og formulere matematiske modellar på grunnlag av observerte data
  • analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar
  • utforske matematiske modellar, samanlikne ulike modellar som beskriv same praktiske situasjon, og vurdere kva for informasjon modellane kan gje, og kva for gyldigheitsområde og avgrensingar dei har
  • bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon

Slik lærebokforfatterne naturlig har tolka disse målene, skal elevene lære regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse innebærer at en skal finne en kurve som passer til sammenhengen mellom to variabler. Så kan en spørre: Hvem har bruk for regresjonsanalyse i dagliglivet? Svaret er: ingen. Det er så en må klø seg i hodet for å forstå hvordan nettopp dette kurset i matematikk har endt opp med å bli så teoretisk, livsfjernt og lite praktisk.

Sannheten er at hele faget 2P er en utspekulert snubletråd for ellers oppegående elever. Jeg har ikke tall på hvor mange elever jeg har hatt med brukbare karakterer i andre fag, men som har slitt noe voldsomt i dette faget. Denne abstrakte matematikken noen skrivebordspedagoger i departement og direktorat foran sine dataskjermer har planta inn i læreplanen, gjør at enkelte elever står i fare for å havne i en arbeidssøkerkø med analfabeter. Til tross for at de kan både lese og skrive. De vil så gjerne. De gjør lekser. Mange av dem har hatt ekstralærer.

Hva slags kunnskaper, erfaringer og empati har disse menneskene som har bestemt at ungdommer som ønsker minst mulig matematikk i videregående skole, skal gjennom et livsfjernt pensum for å lære denne typen matematikk? Har vi å gjøre med teoretisk orienterte akademikere som går ut ifra at alle ungdommer er som dem selv eller deres egne barn?

Fire av ti elever stryker eller får dårligste karakter i 2P. Tusenvis av elever går hvert år gjennom andreklasse med et stempel i panna om at de er udugelige eller nesten udugelige i et matematikkfag jeg ennå har til gode å høre én eneste matematikklærer si egner seg til å presses på uvillige 17-åringer. Matematikk i andreklasse bør ikke tvinges på elever, men være frivillig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook