Teatralsk rock'n'roll-noir

Det norske rockunderet de siste to åra har et navn: Kaizers Orchestra.

STAVANGER (Dagbladet): Den tomme scenen befolkes av fem fyrer, samtidig som sirenene går. Er det fly- eller gassalarm? Blir vi angrepet?! Er det Saddam, Kjell Magne eller Bush? Nei, det er Kaizers Orchestra.

Sirenene glir over i «Evig pint», som tråkkes i gang av trøorgel, ståbass, skrå rytmer og skeive gitarer. Og sanger Janove Ottesen i storform. Festen er i gang.

Hjemmeseier

Scenen er som tatt ut av en noir-film. Her er 50 år gamle stålamper og fem fyrer som hver ser like bra ut som utøvelsen av deres musikalske ferdigheter. I salen står publikum tettere enn på 19-trikken i rushtida og synger, vifter med armer og skriker som om det var lørdagskveld.

Konserten ble utsolgt for to måneder siden. Åpningen på hjemmebane i går og i dag markerer derfor starten for en signingsferd. Debutplata har passert 90000 solgte, mens den ferske «Evig pint» har på tre uker solgt 40000. Hvilket utgangspunkt!

Låt nummer to, «Hevnervals», avsluttes med at Janove kaster seg ut i et frådende hav av armer og skrikende hoder.

Kaizer live er like mye teater som konsert. Janove er lokomotivet i det han selv kaller Djevelens orkester.

Kaizer live er aldri kjedelig. Det er som en rocka «Tolvskillingsopera», for referansene til Weill/Brecht, sigøynerviser, balkanballader og skakt rock'n'roll-rekviem à la Tom Waits er aldri langt unna. Men bandet klarer å gripe sine inspirasjonskilder og gjøre uttrykket til sitt eget. Selv i alt det teatrale kaoset - med eller uten gassmasker, bankende på oljefat eller hamrende på bilfelger - taper de aldri melodiene av syne.

Stor frontfigur

Det er en vilje og intensitet i Kaizers som imponerer. Konserten i går var bortimot fullkommen, men hva mer kan vi forlange av et band? En time, pluss tre ekstra låter, der den siste var «Di grind». Leave {lsquo}em hungry.

Jeg har en gang sagt at det har oppstått et tomrom etter DumDum Boys-frontfigur Prepple, men uttalelsen spiser jeg i meg. Janove er i ferd med å bli en stor frontfigur.

Tom Waits-kabaret

Debutplata «Ompa til du dør» i 2001 tok Kaizers til norsk rocks elitedivisjon. Det begynte som en undergrunnsutgivelse, og utviklet seg til å bli et av de store salgssuksessene. Bandets smale Tom Waits-inspirerte kabaretrock viste seg å ha bred appell.

Årets oppfølger, «Evig pint», fortsetter i det samme skakke og vindskeive sporet. Sandneskvintetten har klart det utrolige, nemlig å skape sitt helt særegne univers av merksnodige musikalske ingredienser. På sin - iblant - nesten uforståelige dialekt.

Hva Kaizers går på, vites ikke. Men skal vi spekulere, må det være rester av høyoktanbensin på oljefatene Janove knuser i løpet av konserten.

HJEMMESEIER: Janove Ottesen og de andre i Kaizers Orchestra satte lokalet i kok.